Foreliggende oppfinnelse vedrører mobile tjenester, og særlig å gi bedre tilgjengelighet for slike tjenester.

Mobiltelefoner brukes ikke lenger bare for overføring av tale. De er nå utvidet til å gjelde som verktøy for å tilveiebringe enkle tjenester og for å laste ned innhold til brukerne. Eksempler på populære tjenester/innhold som er tilgjengelig for brukere av mobiltelefoner er nedlasting av logoer og ringetoner, opplysningstje-nester, posisjonstjenester, reservasjoner osv., dvs. mobile internettjenester.

Når det gjelder GSM, GPRS og UMTS, er tjenestebærerne vanligvis SMS, MMS eller WAP. Alle disse bærere er i en kategori hvor tilgjengeligheten til kundene er karakterisert ved en terskel i brukergrensesnittet, og det kreves en viss grad av teknisk forståelse. For nesten alle SMS- og MMS-tjenester og applikasjoner, må brukeren i tillegg ha kjennskap til visse koder, syntakser og num-re for å få tilgang til dem. Denne type tjenester må averteres daglig og gjør markedsføringen meget kostbar. For tiden er det oftest brukte innhold ved bruk av SMS-koder logoer og ringetoner. Imidlertid er det ikke egnet eller effektivt å bruke denne type syntakser og koder for mer sofistikert innhold.

Som en konsekvens av det som er nevnt ovenfor, tenderer bruken av de forskjellige tjenester tilbudt av teleoom-leverandørene og tjenestetilbyderne å være lavere enn forventet. Bruken av tjenestene, og derved tilpasning til teknologi, ser ut til å utvikle seg med en lavere vekstrate sammenlignet med tjenestene som tilbys for hoveddelen av kundene.

Følgelig er det behov for en løsning som senker terskelen i brukergrensesnittet, og gjør tjenester tilgjengelige på brukernes terminaler, og presenterer informasjon til brukerne på en interaktiv måte, slik at brukeren kan kommunisere og forstå den mottatte informasjon. En slik løsning bør tilpasses og adresseres til majoriteten av abonnentene som bruker de tilgjengelige tjenester. Hovedhensik-ten er å få majoriteten av abonnentene til å bruke flere av operatørenes og inn-holdsleverandørenes ekstratjenester.

Foreliggende oppfinnelse beskriver et system og en fremgangsmåte som tilveiebringer den ovenfor nevnte løsning. Oppfinnelsen er unøyaktig definert i de etterfølgende patentkrav.

Nærmere bestemt vil systemet øke tilgjengeligheten av tjenester og/eller innhold som kan aksesseres gjennom et kommunikasjonsnett med brukertermina-ler. Tjenestene og/eller innholdet er lagret i eller linket til en eller flere databaser tilknyttet nevnte kommunikasjonsnett. Systemet omfatter i det minste en Tolkningsmodul, Innholdslogikk og Prioriteringslogikk.

Tolkningsmodulen tolker tekstfrase inngitt av brukeren ved hjelp av en prosess for gjenkjenning av tekst og grammatikk. Modulen er innrettet til å avgi kommandoer og/eller spørsmål som kan eksekveres av Innholdslogikken basert på resultatene av prosessen for gjenkjenning av tekst og grammatikk.

Innholdslogikken er innrettet å søke og finne tjenester og/eller innhold blant tjenestene og/eller innhold i den ene eller flere databaser som tilfredsstiller spesifikasjoner definert av kommandoene og/eller spørsmål fra Tolkningsmodulen, og sender ut tjenester og/eller innhold som er funnet til Prioriteringslogikken.

Prioriteringslogikken sorterer nevnte identifiserte tjenester og/eller innhold i en prioritert liste ifølge forhåndsdefinerte prioriteringsregler.

Figur 1 er en tegning av systemarkitekturen til en foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse.

Foreliggende oppfinnelse beskriver et system som tilveiebringer eksisterende tjenester til kundene på en brukervennlig og fleksibel måte.

Fra en brukers synspunkt, blir en ikke-standardisert tekstfrase som uttrykker hva han/hun ser etter gitt inn i brukerens terminal, og systemet svarer med de tjenester/innhold som passer meldingen i tekstfrasen, muligens i prioritert rekke-følge. Alternativt blir systemet aksessert og kontrollert av brukerens stemme gjennom en talegjenkjenningsmodul.

Systemet som tilveiebringer dette brukerscenario blir fortrinnsvis implementert i en server hos en telekommunikasjonsoperatør, omfattende tre hovedkompo-nenten Tolker, Innholdslogikk og Prioriteringslogikk. I tillegg en er det behov for en lesermekanisme som grensesnitt fra systemet mot brukerne. Når det gjelder mobiltelefoner blir fortrinnsvis en SIM-leser fortrinnsvis benyttet for dette formål. Serveren må også tilknyttes en eller flere databaser som inneholder tjenester/innhold eller linker til dette.

Tolkeren er en tekstgjenkjennings- og grammatikkmodul som gjenkjenner og oversetter brukerens eget naturlige språk til et språk som Innholdslogikken for-står. Tekstgjenkjenning er et felt i hurtig utvikling, og noen av de eksisterende løsninger er allerede egnet for dette formål. Et talegjenkjenningssystem kan integreres i det naturlige språksystemet for å utvide systemet til å utføre en talebasert tjeneste. Svaret kan også være talesyntetisert i dette tilfellet. En standard tekstgjenkjennings- og grammatikkmodul må tilpasses Innholdslogikken slik at den avgir kommandoer og spørsmål som er eksekverbare for Innholdslogikken. Dette gir operatøren muligheten til å assosiere innhold med en logisk respons til en kundes krav eller behov. Dvs. at brukeren kan utføre hans eller hennes spørsmål/ordrer med logisk skrevne setninger på terminalens skjerm.

Denne modul kan være basert på en standard hyllevare programvare for tekstgjenkjenning. En tekstgjenkjennings- og grammatikkmodul kan benyttes i den innskrevne verbale kompilator. Den kjører på et standard operativsystem med en Internett informasjonsserver som en automatiseringsserver. En SQL-server brukes som informasjonslager. Prototypen av den verbale kompilator er innrettet til å aksesseres med iP-protokoll gjennom et tynt operatør-spesifikt lag.

Prototypen av den verbale kompilator kan aksessere kunnskapsbaser på flere måter, f.eks. ved å

Eksternt kommuniserer den verbale kompilator ved bruk av http mot tekniske partnere eller innholdsleverandører. Formatet må jevnlig kundetilpasses for hver partner.

Innholdslogikken inneholder et sett av forhåndsdefinerte tabeller, matriser og kommandoer så vel som søkemotorer for å utføre de ønskede spørsmål og kommandoer generert fra teksten inngitt av brukeren i tillegg til informasjon og linker til alle aktive og gjeldende tjenester og innhold. Denne logikken vil være porten til alt innhold og er tilknyttet CPAen (Content Provider Access) og der-med faktureringssystemet. Innholdslogikken vil motta anmodninger ved hjelp av spørsmål og kommandoer fra Tolkeren, og informerer Innholdslogikken om hvil-ken type tjenester/innhold den skal søke etter. Innholdslogikken søker da gjennom en eller flere databaser som inneholder alle tilgjengelige tjenester/innhold. Tjenestene/innholdet er fortrinnsvis kategorisert i flere segmenter som for eksempel sport, vær, lokasjonsbasert innhold osv. Andre eksempler på tjenester/innhold som er tilgjengelig i databasene er ordbøker, leksika, trafikkinforma-sjon og tjenester, oppslagsassistanse, ringetoner, logoer, musikk, videoer, tale-post, kino, e-handel, posisjoneringstjenester osv.

Hvis mer enn én tjeneste/innhold blir funnet, overlates det til prioriteringsmeka-nismen å sortere tjenestene/innholdet. Resultatet av søket returneres deretter til brukerens terminal, og ved bruk av SIM verktøysett, vil tjenesten(e)/innholdet som er funnet fortrinnsvis fremstå på terminalens skjerm som valgbare meny-opsjoner. Antallet treff presentert for brukeren, enten gjennom SMS, MMS, mobil e-post, Cellbroadcast, WAP, WAP push eller via talekanal (syntetisert), kan være mange, men blir fortrinnsvis begrenset til et bestemt antall, med valget å se mer om ønsket.

Prioriteringslogikken drives av en metode for å prioritere mellom tjenestene/innholdet til alle Innholdsleverandørene (CP, for Content Providers) tilgjengelig gjennom operatørens nettverk. Listen skal organiseres i forskjellige segmenter av tjenester som er egnet til å grupperes sammen.

Når brukeren ber om en bestemt tjeneste eller applikasjon, eller ber om (gene-rell) informasjon, vil Innholdslogikken finne de mest relevante tjenester/innhold og videresende listen Prioriteringslogikken. Listen blir deretter arrangert i en prioritert rekkefølge ifølge det som mest sannsynlig vil tilfredsstille brukerens behov og/eller hva som er mest verdifullt for operatøren. For å tilveiebringe dette, er en database inneholdende en rankingliste integrert i prioriteringslogikken. Listen er segmentert inn i forskjellige segmenter av tjenester og applikasjoner.

Følgelig kan brukeren oppleve et sett av treff som svar på en vellykket spørs-mål, og for at dette skal være interessant, er det et krav at de mest populære tjenester og applikasjoner er blant treffene. Brukeren bør være i stand til å per-sonifisere tjenesten. For eksempel ha muligheten til å sette en grense for antallet treff som leveres tii ham/henne.

Funksjonen til Prioriteringslogikken er for operatøren å organisere tjenester/innhold relatert til sluttbrukerens krav. Dette vil øke tjenestens verdi, etter som det prioriterte innhold sannsynligvis er det mest ønskede objekt av de et-terspurte.

Motivasjonen for å implementere Prioriteringslogikken er basert på forutset-ningen at rike og solide innholdsleverandører er villig til å betale ifølge en definert struktur for å være til stede i trefflisten som presenteres for sluttbrukeren.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, benyttes en SIM-leser for å aksessere systemet. En SIM-leser er et standard-produkt benyttet av mange mobilope-ratører, og befinner seg i SIM-kortet og kan brukes for meny-drevet tilgang til SMS-baserte tjenester og for å tillate SIM-applikasjonsverktøy-kommandoer. SIM-leseren kan beskrives som til dels lignende en konvensjonell Internett-leser, slik som f.eks. Microsoft Internet Explorer.

SIM-leseren mottar byte-kodede WML-skripter fra "Wireless Internet Gateway"

(WIG) -serveren og kjører disse WML-skript kommandoer som SIM applika-sjons verktøysett (SAT) kommandoer på mobilen. SIM-leseren er implementert

som en SIM- verktøysettapplikasjon og vil også benytte SIM-applikasjonsverktøysett-kommandoer, f.eks. for å fremvise tekst mottaksknapp for samvirkning med brukeren. • SIM-leseren er i sammenheng med foreliggende oppfinnelse ansvarlig for: • Tilveiebringelse av brukertilgang til systemet ved hjelp av en opsjon i menyen,

• Utførelse av enhver ende-til-ende sikkerhetsfunksjoner hvis anmodet om.

Kombinasjonen med forhåndsinnlagt meny i Sl Men og SIM-leser-teknikk minner om WAP, men bruk av SIM-leseren gir fordelen av direkte tilgang til systemet i foreliggende oppfinnelse gjennom en menyopsjon i menysystemet til brukerens terminal uten å være tvunget til å sette opp en WAP-session eller SMS semi-WAP interaksjon for å få informasjon. I tillegg behøver ikke terminalen være WAP-konfigurert for å gjøre bruk av systemet. Imidlertid kan bruk av WAP-leseren og å sette opp en WAP-session i tillegg til SIM-leseren være fordelaktig i visse tilfeller, og vil også være innen omfanget av foreliggende oppfinnelse.

I det etterfølgende vil trinnene i et eksempel på et bruker-scenario ifølge foreliggende oppfinnelse bli presentert. 1. Brukeren velger meny-opsjonen for å aksessere systemet i foreliggende oppfinnelse, f.eks. kalt "mGuru søk". 2. Brukeren gir inn en tekstfrase etter sitt valg i SIM-verktøysett-menyen ved hjelp av hans/hennes tastatur, f.eks. "min nærmeste bensinstasjon" eller "bensinstasjon i mitt område" eller bare "bensin". 3. Sl Men sendes dette spørsmål til Tolkningslogikken gjennom SMSC, MMS, mobil e-post og OTA/WIG. 4. Ved hjelp av ordene "nærmest" eller "område" og "bensinstasjon", avgir Tolkningslogikken en søkekommando til Innholdslogikken for posisjoneringstjenester. 5. Innholdslogikken finner et antall tjenester og drøfter med Prioriteringslogikken før det sendes en WML-respons tilbake til StM-verktøysettet og brukeren inkludert en prioritert liste over de tjenester som er funnet. 6. Den vedlagte skjermtekst vises til brukeren som enten bekrefter/avviser responsen eller taster inn en ny streng. 7. Denne responsen fra SIMen videresendes tilbake til Tolkningslogikken. 8. Ved bekreftelse fra brukeren, presenterer innholdsleverandøren sitt "til-bud" for brukeren og tar over prosessen/dialogen.

Alternativt, hvis brukeren har forhåndsbestemt at systemet bør svare med bare én tjeneste per anmodning, kan trinnene 6-9 erstattes med et enkelt trinn med presentasjon av resultatet av tjenesten som er på toppen av den prioriterte listen direkte for brukeren. Brukeren vil oppleve resultatet av sin anmodning, for eksempel som et kart som kommer frem på hans/hennes skjerm, som plotter den nøyaktige ruten fra hans/hennes gjeldende posisjon til den nærmeste bensinstasjon.

Eksempel 2: En bruker taster eller taler inn: "Bestille billigste parafin/fyringsolje som kan leveres i juni 2004 til Sanatorieveien i Drammen."

Tolkningsmodulen vil fra dette lage et sett SQL/XLM-kommandoer som via innholdslogikken sendes til et antall webservere hos leverandører/oljeselskaper.

Resultatet behandles i prioriteringsmodulen som presenterer resultatet i form av en liste over leverandører ranket etter pris. Brukeren kan velge en oppføring i listen, svare på et ja-/nei-spørsmål om han ønsker å bestille, og gi inn beta-lingsinformasjon. Det vil si at mekanikken bakom grensesnittet er fullstendig skjult, og brukeren kan benytte tjenesten på en særdeles enkel måte.

Dette behandles av modulene som nevnt før, og de presenterer en liste for brukeren med følgende oppføringer: a. "Lytte til siste studioversjon" b. "Tilsendt som ringetone" c. 'Tilsendt som logo" d. "Se MMS bildearkiv"

e. "Bestille CD"

f. "Bestille DVD fra leverandør A kr. 249,-"

g. "Bestille DVD fra leverandør B kr. 298,-"

h. "Bestille kinobillett"

i. "Info fra fanklubb"

Brukeren kan da igjen velge en av oppføringene og komme til en enhetlig bestil-lings-/betalingsmeny. Det er verdt å merke seg at dette er nokså forskjellige applikasjoner som blir presentert for brukeren, til dels med forskjellige grensesnitt, og som gjøres lett tilgjengelig for en tilfeldig bruker.

Hovedfordelen med foreliggende oppfinnelse er at den minimaliserer terskelen i brukergrensesnittet av tjenester og innhold tilveiebrakt for mobiltelefoner og gjør det meget enkelt for brukeren å finne ønskede tjenester, informasjon eller pro-dukter. Foreliggende oppfinnelse lar brukeren lese og finne nye eller allerede kjente tjeneste-, informasjons- eller produktmuligheter uten å måtte kjenne be-stemte SMS-koder, søketeknikker og/eller telefonnumre.

Foreliggende oppfinnelse vil også redusere kostnaden for å avertere SMS-koder, redusere integreringskostnader for innholdsleverandører, og vil sannsynligvis flerdoble salget av forskjellig innhold.