Den foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat for å sikre at de gjennomsnittlige RF-eksponeringsnivåer fra radiosendere, spesielt cellulære, håndbårne radiotelefoner, ikke overskrider et forhåndsbestemt nivå.

I de siste år er det blitt en økende bekymring vedrørende miljøpåvirkninger fra radiofrekvensstråltng. F.eks. har American National Standards Institute (ANSI) i samarbeid med Institute of Electrical and Electronic Engineers, Inc. (IEEE) adoptert nye standarder for RF-eksponering. ANSI/IEEE C95.1-1992. Den såkalte Federal Communications Commission (FCC) har foreslått å adoptere disse nye retningslinjer. Den såkalte Notice of Proposed Rulemaking, "Guidelines for Evaluating the Environmental Effects of Radiofrequency Radioation," ET Docket nr. 93-62, 8. april 1993.

De nye retningslinjer er generelt mer restriktive enn de tidligere antatte retningslinjer og omfatter landmobile systemer, f.eks. cellulære radio-, lomme- og håndbårne radiotelefoner. Retningslinjene gir unntak for reglene dersom det kan vi-ses ved laboratorieforsøk at eksponeringsforholdene ikke overskrider en viss spesifikk absorpsjonsgrad (SAR), eller alternativt dersom utstrålingseffekten er under et visst nivå. Nevnte FCC har foreslått at håndbårne innretninger, f.eks. cellulære telefoner, må enten tilfredsstille eller være utelukket fra de krav som er spesifisert for ikke-kontrolierte omgivelser.

Den såkalte maksimalt tillatte eksponering ("Maximum Permissible Exposure" MPE) for ikke-kontrollerte omgivelser, hvis faktorer innbefatter elektrisk feltstyrke E (V/m), magnetisk feltstyrke H (A/m) og effekttetthet SfmW/cm²), relaterer seg til sekvensområdet (MHz) for radiosignalet. Den gjennomsnittlige tid, dvs. 6 eller 30 minutter, for nevnte MPE under den nye standard, har også relasjon til frekvensområdet for radiosignalet. Nevnte RF-eksponering kan korreleres til uteffekten fra en sender, under forutsetning at det kan antas at miljøfaktorer, f.eks. senderutstrålingene, befinner seg innenfor et avstandsområde for en bruker (f.eks. 2,5 cm fra brukerens hode i forbindelse med en mobiltelefon). Således vil nevnte MPE kunne korreleres til en maksimal tillatt effekt.

Ved å holde seg til retningslinjene ved senkning av den maksimale uteffekt til et nivå som ikke kan overskride nevnte MPE på noe tidspunkt, kan føre til unød-vendige og uønskede resultater. For å kunne bibeholde en radiolink kan f.eks. en mobil cellulær sender ha behov for øyeblikkelig å øke effektutgangen idet den mobile sender passerer hindringer i radiolinkens bane. Det å overskride den maksimale uteffekt ville imidlertid ikke nødvendigvis overskride nevnte MPE på grunn av den tillatte gjennomsnittlige tid.

US-patent 4,521,912 beskriver en telekommunikasjonsnode som tas ned hvis utgangseffekten av en eller annen årsak faller under en fastsatt grenseverdi. Går effekten ned, vil dette indikere at det er en feil på senderen, og noden bør da tas ut av nettet. Den øyeblikkelige effekten måles og sammenlignes med en terskelverdi i en komparator, for å indikere om målt verdi er under terskelen. Intet er nevnt om faren ved eksponering for RF-energi.

US-patent 4,165,493 beskriver en krets for å overvåke en sender, for å hindre overstyring av senderen ved lastvariasjoner. Midlere og øyeblikkelig effekttap i senderen måles og brukes til å kontrollere utgangsforsterkeren. Heller ikke denne kretsen er relevant for å hindre for stor eksponering for RF-energi.

l henhold til foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet et apparat med den hensikt å kontrollere en radiosender, igjen for å sikre at det midlere RF-eksponeringsnivå ikke overskrider et forhåndsbestemt nivå, slik det fremgår av det etterfølgende patentkrav. Omfanget av oppfinnelsen fremgår av disse kra-vene.

Den foreliggende oppfinnelse er slik konstruert at det sikres at en sender ikke overskrider en MPE over den tillatte gjennomsnittlige tid, mens den samtidig tillater et større område av effektutgang for maksimering av senderens mulighet til å kringkaste ved et nivå som er tilstrekkelig til å etablere og bibeholde en radiolink.

En forsikring på at et radiosystem ikke kan overskride nevnte MPE vil på lignende måte øke brukerens tiltro og derved øke markedet for produkter som innbefatter den foreliggende oppfinnelse.

Den foreliggende oppfinnelse oppnår disse formål ved automatisk å begrense den maksimale sendertid under en forhåndsbestemt gjennomsnittstid, slik at gjennomsnittlig effekt forblir under et aksepterbart nivå. I tillegg eller alternativt kan den maksimale utgående sendereffekt automatisk reduseres til et lavere nivå dersom og når en viss gjennomsnittlig effekt blir forespeilet. Videre vil et varselsignal kunne genereres for å informere brukeren om at nevnte MPE nærmer seg.

Ved implementering av den foreliggende oppfinnelse kan det benyttes høyere effektnivåer enn den maksimale effektutgang enn det som ellers ville bli tillatt uten å ta gjennomsnittet, hvilket således øker kvaliteten og påliteligheten ved radiolinken. Videre kan den foreliggende oppfinnelse implementeres i på for-hånd eksisterende systemkonstruksjoner ved lett tilpasselige programvaremodi-fikasjoner eller ved en liten kretsmodifikasjon, f.eks. ved innlemmelse av en in-tegratorkrets.

Således innebærer den foreliggende oppfinnelse at man unngår eventuelle skadelige virkninger som ligger i de nylig foreslåtte effektrestriksjoner og sikrer brukeren at de nevnte eksponeringsforskrifter, og spesielt MPE-forskriftene, ikke kan overskrides med en innretning i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Dessuten kan radiosendere som omfatter den foreliggende oppfinnelse, unntas fra de foreslåtte FCC-forskrifter.

Den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet i detalj under henvisning til de vedføyde tegninger der like elementer er gitt like referansehenvisninger. Figur 1 er et funksjonsdiagram over en første utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse. Figur 2 er et funksjonsdiagram over en andre utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse. Figur 3 er et funksjonsdiagram over en tredje utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse. Figur 4 er et programflytdiagram over noen av de trekk som inngår i den første utførelsesform for oppfinnelsen. Figur 5 er et programflytskjema over noen ytterligere trekk som inngår i den første utførelsesform for oppfinnelsen. Figur 6 er et programflytskjema over den andre og tredje utførelsesform for oppfinnelsen.

Med hensyn til figurene 4-6 representerer de rettlinjede blokker tilstander, mens sirklene representerer aktiviteter eller hendelser.

Flere eksempler på hvor og hvordan den foreliggende oppfinnelse kan finne anvendelse, vil nå bli fremsatt.

For illustrasjonens skyld, med hensyn til profesjonelle håndbårne simpleks-radiosystemer, er det å anta at man har funnet ved hjelp av målinger at tillatte spesifikke absorpsjonsgrad- ("specific absorption rate" SAR) nivåer tillater en kontinuerlig utgang over en gjennomsnittstid på 1 W. Under normal bruk av en håndbåren simpleksradio vil det på grunn av kundebruk profil kunne forventes at bare noen få korte transmisjoner vil finne sted under en hvilken som helst periode på seks minutter, noe som tilsvarer den tillatte gjennomsnittlige tid. Imidlertid, en normal håndbåret radio for dette system vil fortrinnsvis ha 3 watt som uteffekt. Denne type system kan bruke en sender tidskontroll for begrensning av en hvilken som helst transmisjonsperiode til f.eks. ett minutt. Det foreligger imidlertid ingen begrensing på antallet av transmisjoner, slik at den gjennomsnittlige uteffekt Pave kan ganske sikkert nærme seg eller overskride den maksimalt tillatte effekt P_max. På figur 3 kan den maksimalt tillatte gjennomsnittlige effekt P_max være en digital eller analog representasjon av bestemt maksimal gjennomsnittlig effekt for å kutte ut senderen.

I dette tilfelle vil en sikkerhetsinnretning i henhold til den foreliggende oppfinnelse kunne være av nytte. En slik sikkerhetsinnretning kan ta form av en integri-tetskrets eller en programvareekvivalent til nevnte, for estimering av den gjennomsnittlige uteffekt Pave under den gjennomsnittlige tid T_ave, dvs. den siste seksminutters periode. Sikkerhetsinnretningen vil enten stoppe eller ubrukliggjøre en transmisjon inntil en ny transmisjon kan finne sted uten overskridelse av den maksimalt tillatte effekt P_max, og/eller gi et varsel om at ytterligere en transmisjon kan tillates, slik dette vil bli nærmere forklart i det følgende. Normal bruk vil ikke bevirke at radiolinkene blir avbrutt meget ofte.

Et annet eksempel er sender med utbruddsmodus der driftssyklusen vanligvis er lav. I dette tilfellet kan det benyttes en høy toppeffekt, og sikkerhetsinnretningen kan forsinke transmisjoner om nødvendig uten større påvirkning på sys-temytelsen, fordi avbrudd vil være sjeldent.

Situasjonen for cellulære radioer er forskjellig i forhold til håndbårne simpleks eller utbruddsmodusrelaterte sendere. Den maksimale uteffekt er ofte av stør-relsesorden 0,6 W. For illustrasjonens skyld antas det at man har funnet at en viss type av cellulær radio kan brukes kontinuerlig med 0,2 W utgang uten å overskride nevnte SAR-grenser. Normale cellulære systemer bruker effektstyring avhengig av utbredningsbetingelsene, hvorfor effekten for den mobile enhet kan f.eks. variere under bruk. I dette tilfellet bør et varselsignal kunne gis når noen få minutter med transmisjon er blitt tillatt, for å fortsette ved den samme gjennomsnittlige effekt Pave som brukt under den gjennomsnittlige tid T_aVe. feks. de siste få minutter av en pågående transmisjon. Dersom effektgrensen P_max blir nådd, vil senderen automatisk bli slått av for en viss tidsperiode. En nyanse kan innbefatte det å tillate i det minste én ytterligere brukbar transmisjon (i en tilstrekkelig tid) dersom enheten blir manuelt slått på igjen.

Alternativt kan sendereffekten P_inst kunne reduseres til et lavere nivå ved eller like etter varseløyeblikket for å tillate ikke-avbrutt (eller i det minste en lenger) transmisjonstid. På figur 3 kan den øyeblikkelige effekt P_mst kunne være en digital numerisk verdi, eller analog spenning som representerer den aktuelle senders uteffekt. Dette kan være passende i fall det foreligger en margin i det normale effektstyresystem, slik at en eller annen ytterligere reduksjon i effekten bare vil resultere i degradering av kvalitet, og ikke i totalt tap av kommunikasjon.

Ved en første utførelsesform vist på figurene 1 og 4, virker oppfinnelsen analogt med en sikring der den maksimale effektvarighet overskrides, idet transmisjonen rett og slett kuttes ut. Denne utførelsesform er viktig for de fleste applika-sjoner, f.eks. i forbindelse med håndbårne simpleksradioer fordi den gjennomsnittlige tid generelt overskrider den typiske varighet av en radiolink. Således vil sendereffekten Pave aldri nærme seg den maksimale uteffekt P_max. slik denne opptrer i gjennomsnitt over gjennomsnittstiden T_ave. Imidlertid vil man ved sjeld-ne tilfeller, der mottagerbetingelsene er spesielt dårlige og/eller radiotransmi-sjonslinksvarigheten er relativ lang, ved den første utførelsesform ifølge figurene 1 og 4 sikrer at den maksimale transmisjonseffekt ikke kan overskrides. Når den gjennomsnittlige effekt under den forutgående gjennomsnittlige tid (f.eks. 6 minutter eller 30 minutter) passerer en terskel under eller lik den maksimale effekt P_max som tillates ifølge MPE, vil transmisjonen bli kuttet ut.

Under henvisning til figur 1 vil det herfra sees et apparat i henhold til dette aspekt ved den foreliggende oppfinnelse, innbefattende en krets 11 for bestemmelse av gjennomsnittlig effekt ved hvilken en radiosender har foretatt utsending under en forutgående tidsperiode. Dette kan ta form av en integrert krets. Den forutgående tidsperiode kan være den maksimale gjennomsnittlige tid T_ave eller en del av nevnte. Kretsen for bestemmelse av gjennomsnittlig effekt kan beslutte, som et mål for gjennomsnittlig effekt Pave, en maksimal kontinuerlig transmisjonstid basert på medgått transmisjonstid innenfor en gjennomsnittlig tidsperiode T_aVe når sendereffekten P_inst er på et fiksert nivå.

Apparatet innbefatter også en komparator 12 for sammenligning av den gjennomsnittlige effekt Pave > forhold til en første, forhåndsbestemt terskel P_max- Den første terskel kan svare til en maksimal tillatt gjennomsnittlig effekt P_max for en gitt gjennomsnittstid T_ave. som kan innstilles ved en første terskelsettende krets 13. Utgangen fra komparatoren 12 aktiviserer en senderutsjaltningskrets 14 som setter radiosenderen ut av funksjon når komparatoren 12 bestemmer at den første P_max er blitt overskredet.

I tillegg til den nevnte struktur kan apparatet innbefatte en andre komparator 15 for sammenligning av den gjennomsnittlige effekt Pave ved hvilken en radiosender har foretatt sending under en forutgående tidsperiode T_ave (innbefattende en tidsperiode hvor under senderen er blitt koblet ut) i forhold til en andre forhåndsbestemt terskel Pf. Den første terskel Pf utgjør den gjennomsnittlige effekt Pave der effekten blir restaurert og/eller blokkeringen blir fjernet. Den andre terskel Pf kan svare til en maksimal tillatt gjennomsnittlig effekt for en gitt gjennomsnittstid T_ave pluss en margin som er tilstrekkelig til å tillate signifikant sendetid før den første terskel på nytt overskrides. Med andre ord blir det introdusert en hysterese for å forhindre rask repetisjon av effektutkoblingsfunksjonen. Den andre terskel Pf kan innstilles ved hjelp av en andre terskelinnstillingskrets 16.

Senderutkoblingskretsen 14 kan sette i stand gjenopptagelsen av radiotransmi-sjon etter at denne er satt ut av funksjon, når den gjennomsnittlige effekt Pave er blitt redusert til å være lik eller lavere enn den andre terskel Pf.

De eventuelle parameterinnstillinger vil således innbefatte gjennomsnittstid T_ave og maksimum tillatt gjennomsnittlig effekt P_max. samt terskelen Pf for gjenoppretting av transmisjonen. En ytterligere eventuell parameterinnstilling er den nytti-ge tid T_use som vil kunne tillates før man på nytt overskrider den maksimale gjennomsnittlige effekt P_max.

Ved sin enkleste form med en fiksert uteffekt vil kraftutkoblingskriteriet innebære et mål for hvilken proporsjon av tidligere gjennomsnittlig tid er blitt brukt for transmisjon, og innstilling av en maksimal uttid i henhold til denne proporsjon (f.eks. innstilling av en maksimal uttid som skal være forholdet mellom tillatt gjennomsnittlig effekt dividert med aktuell utgående effekt).

Disse funksjoner kan implementeres ved hjelp av programvare eller maskinva-re. Figur 4 er et flytskjema i henhold til en implementering av den foreliggende oppfinnelse. På figur 4 representerer firkantede blokker tilstander, mens sirklene indikerer aktiviteter eller hendelser.

Under henvisning til figur 4 er den foreliggende oppfinnelse illustrert ved pro-gramflytdiagrammet på nevnte figur. Tilstand 46 er den tilstand der senderen kan brukes, dvs. slås på. Den gjennomsnittlige effekt Pave befinner seg under den maksimale tillatte gjennomsnittlige effekt P_max. Ved trinn 41 vil den gjennomsnittlige effekt PaVe bli bestemt tii å være større enn eller lik den maksimale tillatte effekt P_max. Dersom den er større, vil transmisjonen bli blokkert, slik dette er vist ved trinn 42, hvilket resulterer i tilstanden 43. Ved tilstanden 43 kan senderen ikke lenger sende, slik at gjennomsnittlig effekt Pave vil uunngåelig falle ettersom tiden går. Forutsatt at den gjennomsnittlige effekt PaVe er mindre enn eller større enn den maksimale tillatte effekt P_max når senderen er blokkert (tilstand 43), så blir det bestemt hvorvidt den gjennomsnittlige effekt Pave er mindre enn eller lik en andre terskel Pf, slik dette er vist ved trinn 44. Når den gjennomsnittlige effekt Pave faller under den andre terskel Pf, vil deretter, slik dette er vist ved trinn 45, senderen bli reetablert og derfor være fri til å sende. Som vist ved tilstand 46, når senderen er fri til å sende og gjennomsnittlig effekt Pave er mindre enn eller lik den maksimale tillatte effekt P_max, så vil programmet returnere til trinn 41. Således vil dette aspekt ved oppfinnelsen fungere som en sikring med hensyn til å kutte ut transmisjon og deretter reetablere transmisjon for den gjennomsnittlige effekt Pave faller under den maksimale tillatte effekt P_max pluss en margin som er representert ved den andre terskel Pf.

Denne mekanisme sikrer at brukeren ikke vil bli utsatt for en gjennomsnittlig sendereffekt som er større enn den tillatte over gjennomsnittstiden T_ave. samtidig som det tillates fornyet kommunikasjon av et avbrutt anrop så raskt som mulig.

Når den gjennomsnittlige effekt Pave under forutgående gjennomsnittlig tid T_aVe således er redusert under grensen Pf med en størrelse som vil tillate en eller annen ytterligere brukbar driftstid T_use ved et forventet effektnivå, kan senderen reaktiviseres etter å ha vært koblet ut.

Det antas at senderen blir tillatt å slås på, på vanlig måte, nemlig manuelt og gjennom systemforespørsel og ikke automatisk, ved hjelp av en beskyttelses-krets i henhold til den foreliggende oppfinnelse, når den forutgående gjennomsnittlige tid har blitt redusert under grensen Pf.

Et apparat i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan omfatte en krets eller program for innstilling av en terskel Pf som tillater senderen å bli slått på når den gjennomsnittlige effekt PaVe under den siste tidsperiode T_ave (reduserende) passerer terskelen Pf, og idet man estimerer dette terskelnivå Pf fra det forventede effektnivå P_eXp og en besluttet brukbar driftstid T_use, og idet man estimerer det forventede effektnivå.

Denne utførelsesform kan innbefatte en innretning for blokkering av senderen fra å bli brukt når den gjennomsnittlige effekt Pave passerer den tillatte grense P_max. Når senderen blir blokkert vil den gjennomsnittlige effekt nødvendigvis gå ned, fordi det ikke integreres mer energi. Når Pave passerer terskelen Pf, vil senderens blokkering bli fjernet og senderen får tillatelse til å bli brukt på nytt. Terskel Pf blir innstilt på en verdi som vil gi en eller annen brukbar transmisjonstid Tu», dersom senderen blir slått av etter fjerning av blokkeringen.

Når det er sannsynlig at gjennomsnittlig effekt Pave vil overskride en forhåndsbestemt grense P_max dersom transmisjonen fortsetter ved forventet effektnivå P_exp for mer enn en bestemt passende tid, vil et varselsignal kunne genereres.

idet det henvises til de stiplede linjer på figur 1, skal det bemerkes at et apparat som passende kan implementere oppfinnelsen, kan innbefatte en krets 11 for bestemmelse av gjennomsnittlig effekt, for bestemmelse av en gjennomsnittlig effekt Pave ved hvilken en radiosender har sendt ut under en forutgående tidsperiode. Apparatet innbefatter også en komparator 17 for sammenligning av den gjennomsnittlige effekt Pave i forhold til en varselterskel P_w. Apparatet i henhold til oppfinnelsen kan omfatte varselterskelinnstillingskrets 23 for innstilling av varselterskelen P_w. Varselterskelen P_w kan innebære en representasjon av besluttet nivå for gjennomsnittlig effekt Pave for å avgi varselsignal og/eller å redusere senderens effekt. Varselterskelinnstillingskretsen 18, vil ved en utførelses-form forutsi når den gjennomsnittlige effekt sannsynligvis vil overskride en tillatt maksimal gjennomsnittlig effekt P_max i henhold til forventet effektnivå P_exp og treffe beslutning om en varselterskel P_w som er tilstrekkelig under den tillatte maksimale gjennomsnittlige effekt P_max som sendes ut, for å tillate at en alarm kan genereres i løpet av en forhåndsbestemt tid, f.eks. et minutt, før senderen overskrider den tillatte maksimale gjennomsnittlige effekt P_max, basert på et resultat av forutsigelsen. Dette tillater brukeren å melde om at sendingen er slutt uten eller i det minste å bli forhåndsvarslet om en brå avbrytelse.

Apparatet ifølge oppfinnelsen kan omfatte en varselsgenerator 19 for generering av et varsel når komparatoren beslutter at varselterskelen P_w er blitt overskredet. Varselet kan være akustisk eller visuelt eller begge deler.

Således vil en av de eventuelle parameterinnstillinger kunne være en passende tid før genereringen av et varselsignal om at det gjennomsnittlige effektnivå Pave overskrider varselterskelen P_w.

Et varselsignal blir initiert når og dersom effekten passerer varselterskelen P_w-Dersom transmisjon fortsetter lenge nok, vil senderen bli blokkert når P_max blir nådd ved denne utførelsesform. Effekten avtar, og når Pf blir plassert, vil transmisjonsblokkeringen bli fjernet. Dersom transmisjonen blir stoppet før P_max blir nådd, vil den gjennomsnittlige effekt Pave reduseres uten at senderen blir blokkert.

Figur 5 viser et flytskjema som anskueliggjør en utførelsesform for dette aspekt ved den foreliggende oppfinnelse. Denne utførelsesform er lik den som er vist på figur 4, der like trinn er forsynt med samme trinnreferansenumre.

På figur 5 sees det at ved en tilstand 52 når gjennomsnittlig effekt er under en terskelverdi P_w for generering av varsel og transmisjonen er etablert, vil det da bli besluttet hvorvidt den gjennomsnittlige effekt P_avs er lik eller overskrider var-selterskelverdien P_w ved trinn 53. Dersom varselterskelen P_w blir overskredet, så vil et varsel bli avgitt, slik dette er vist ved trinn 54. Trinn 55 viser en tilstand der gjennomsnittlig effekt Pave befinner seg mellom den maksimale tillatte effekt P_max og varselterskelen P_w når transmisjonen er fri. Dersom den gjennomsnittlige tillatte effekt Pave befinner seg under varselterskelen P_w, så vil program-strømmen gå til trinn 56, tilbake til trinn 52 gjennom trinn 53 og trinn 54. Når den gjennomsnittlige effekt Pave er lik den maksimale tillatte effekt P_max, slik dette er vist ved trinn 41, så vil imidlertid senderen bli blokkert slik dette er vist ved trinn 42, hvilket resulterer i tilstanden 51 der den gjennomsnittlige effekt ligger mellom en første terskel Pf for gjenetablering av senderen og den maksimale tillatte effekt P_max mens senderen er blokkert. Når den gjennomsnittlige effekt faller under senderens gjenoppretningsterskel Pf, slik det er vist ved trinn 54, så vil senderen på nytt bli funksjonsdyktig, slik dette er vist ved trinn 45, og strømmer fortsetter til trinn 52 for å beslutte hvorvidt den gjennomsnittlige effekt befinner seg under eller har overskredet varselterskelen P_w.

Det vil således bli initiert et varselsignal når og dersom den gjennomsnittlige effekt Pf passerer varselterskelen P_w. Dersom sendingen fortsetter lenge nok, vil senderen bli blokkert når man når den maksimale tillatte effekt P_max. Når den gjennomsnittlige Pave avtar, og når gjenetableringsterskelen Pf blir passert, vil blokkeringen av senderen bli fjernet. Dersom sendingen blir stoppet før man når den maksimale tillatte effekt P_max, vil den gjennomsnittlige effekt Pave bli redusert og den opprinnelige status vil komme tilbake uten at senderen blir blokkert. Denne varsling kan ta en hvilken som helst form, f.eks. som akustiske eller visuelle indikatorer, eller i kombinasjon av visuelle og akustiske indikatorer. Slike indikatorer kan eventuelt pulsere og videre kan de velgbart pulsere ved en økende hastighet ettersom den forhåndsbestemte gjenværende sendetid blir kort. Alternativt kan brukeren bli informert om den aktuelle, forhåndsbestemte tid som gjenstår enten ved en LSD fremvisning eller ved hjelp av en syntetisert stemme.

Et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelse går ut på effektreduksjon, heller enn en enkel utsjalting av effekt. Kriteriet for effektreduksjon er det samme som for generering av et varselsignal. Med henvisning til figur 2 sees det herfra et apparat i henhold til oppfinnelsen som innbefatter en krets 11 for å bestemme en gjennomsnittlig effekt Pave ved hvilken en radiosender har foretatt utsending under en forutgående tidsperiode T_ave, i likhet med utføreisesformen ifølge figur 1, og en komparator 21 for sammenligning av gjennomsnittlig effekt Pave i forhold til en første effektreduksjonsterskel Pri. Denne utførelsesform innbefatter en første innstillingskrets 22 for redusert effektterskel for innstilling av den første effektreduksjonsterskel Prl Den første terskelinnstillingskrets 22 for redusert effekt forutsier når den gjennomsnittlige effekt sannsynligvis vil overskride en maksimal gjennomsnittlig effekt P_max og bestemmer en første effektreduksjonsterskel Pri som befinner seg tilstrekkelig under den maksimale gjennomsnittlige effekt P_max for å kunne tillate effektreduksjon innenfor en forhåndsbestemt tidsperiode før senderen overskrider den maksimale gjennomsnittlige effekt P_max, basert på et resultat av forutsigelsen.

Denne utførelsesform omfatter en effektstyring 23 for reduksjon av den maksimale effekt ved hvilken senderen kan sende når den første komparator 21 bestemmer at den første effektreduksjonsterskel Pri er blitt overskredet.

Denne utførelsesform kan også innbefatte en andre komparator 28 for sammenligning av gjennomsnittlig effekt Pave ved hvilken en radiosender har foretatt utsending under en forutgående tidsperiode T_ave innbefattende en tidsperiode hvori senderens maksimale uteffekt er blitt redusert, i forhold til en andre forhåndsbestemt redusert effektterskel P_rø og effektstyringen 23 fjerner restriksjonen ved redusert maksimal uteffekt når den gjennomsnittlige effekt er redusert til lik eller under den andre reduserte effektterskel P_r2. Den andre terskel P_r2 svarer til den første effektreduksjonsterskel Pri pluss en margin som er tilstrekkelig til å tillate signifikant sendetid før den første terskel Pri på nytt overskrides. Det kan også være innlemmet en andre terskelinnstillingskrets 25 for redusert effekt, for innstilling av den andre terskel P_rø.

Således vil en innretning som implementerer dette aspekt ved oppfinnelsen, innbefatte organer for reduksjon av effekt til passende nivå, (som deretter vil være det forventede nivå), for estimering av passende nivå (som kan være en fiksert reduksjon i dB eller en endring av effektnivå basert på det nivå som brukes og ville være forskjellig for hvert nivå eller område av nivåer).

Figur 6 viser en utførelsesform ved dette aspekt ved oppfinnelsen. På figur 6 er trinn i likhet med dem som er vist på figurene 4 og 5, betegnet med like henvis-ningssymboler.

Ved utførelsesformen vist på figur 6, blir sendereffekten begrenset til et nivå som ikke skal bevirke at den gjennomsnittlige sendereffekt Pave skal overskride den maksimale tillatte sendereffekt Pmæi. Ved det tilfelle der den begrensede transmisjonseffekt er utilstrekkelig for en klar radiokommunikasjonslink, vil således kvaliteten av radiokommunikasjonslinken kunne degraderes eller resultere i en avbrytelse av radiokommunikasjonslinken når kvaliteten faller under et mini-mum. Imidlertid vil en eller annen fonn for statikk på kommunikasjonslinken, for analoge systemer, eller en øket bitfeilhastighet (BER) ved digitale systemer, bedømmes som tolerable når dette veies mot fordelene ved å sikre at den maksimale gjennomsnittlige sendereffekt ikke blir overskredet.

Kriteriet for fjerning av effektreduksjonen er når den beregnede gjennomsnittlige effekt Pave ikke vil overskride grensen P_max innenfor passende tid dersom effekten vender tilbake til systeminnstillingen. Dette er det samme som tidligere hva angår gjenoppretting av transmisjonsmulighet ved den første utførelsesform, men et fullt effektområde returnerer automatisk.

Terskler for varsel P_w, effektreduksjon Pm, økning av effekt P_r2 og frigjøring av blokkering Pf kan innstilles uavhengig av hverandre, hvilket gir noe forskjellige diagrammer.

Det vil nå bli henvist til figur 6. Figur 6 viser den utførelsesform der effektreduksjon og automatisk fjerning av effektreduksjon er introdusert. Det skal noteres at terskelen for effektreduksjon Pri kan være lik varselterskelen P_w slik dette er anskueliggjort på figur 6. Således vil et varsel kunne genereres i tillegg til effektreduksjonen. På lignende måte vil økningen i effektterskelen P_r2 og frigjøringen av transmisjonsblokkeringsterskelen Pf kunne gjøres like. Dette er hensikts-messig f.eks. når både effektreduksjonsfunksjonen og transmisjonsblokkerings-funksjonen blir introdusert i en utførelsesform, slik dette vil bli forklart nærmere under henvisning til figur 3. Disse antagelser forenkler illustrasjonen. Imidlertid, dersom parametrene skal gjøres distinktive, vil figur 6 bare kunne modifiseres ved tilføyelse av passende tilstander og aktiviteter.

Ved tilstand 61 der gjennomsnittlig effekt Pave befinner seg mellom den maksimale tillatte effekt P_max og den første terskel Pf, mens senderen er blokkert og effekten er redusert, blir det bestemt hvorvidt den gjennomsnittlige effekt Pave har falt til den første terskel Pf, hvoretter senderen ikke lenger er blokkert og kan sende ut ved forøket effektnivåer, slik dette er vist ved trinn 62. Slik det fremgår av trinn 63, ved en tilstand der senderen er fri til å sende og den gjennomsnittlige effekt Pave befinner seg under varselterskelen P_w, vil programmet fortsette til trinn 64 der det blir bestemt hvorvidt den gjennomsnittlige effekt er lik eller overskrider varselterskelen P_w og deretter å generere et varsel og redusere den maksimale P_max ved hvilken senderen kan sende. Deretter, ved tilstand 65 der gjennomsnittlig effekt Pave befinner seg mellom varselterskelen P_w og den maksimale tillatte effekt P_max, vil senderen ikke være blokkert men kring-kaster med redusert effekt. I denne tilstand, slik det fremgår ved trinn 66 og dersom gjennomsnittlig effekt faller under den første terskel Pf, vil senderen være i stand til å sende ut ved et forøket effektnivå. Ved dette trinn 66 er transmisjonen ikke avbrutt. Dersom gjennomsnittlig effekt Pave er lik den maksimale tillatte effekt P_max, slik dette er vist ved trinn 41, så vil imidlertid transmisjonen bli blokkert, som vist ved tilstand 62, og programflyten returnerer til trinn 61.

Figur 3 viser en annen utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse omfat-tende de trekk ved den foreliggende oppfinnelse som innbefatter det å avslutte transmisjonen når en terskel svarende til den maksimale gjennomsnittlige effekt P_max. og å avgi et varsel når man når en varselterskel, samt å skaffe effektreduksjon idet man nærmer seg den maksimale gjennomsnittlige effekt Pave.

Denne utførelsesform innbefatter en integrator 31 som mottar en representasjon av den aktuelle sendereffekt P_inst og en parameterinnstilling som representerer gjennomsnittlig tid T_ave. Integratoren 31 integrerer den aktuelle senders uteffekt Pinst over gjennomsnittstiden T_ave for å sende ut gjennomsnittlig effekt Pave. Den gjennomsnittlige utgangseffekt Pave utgjør inngangen til tre kompara-torer 32,33 og 34. Den første komparator 32 bestemmer hvorvidt gjennomsnittlig effekt Pave er større enn den besluttede maksimale gjennomsnittlige effekt P_max for utsjalting av senderen. Den maksimale tillatte effekt P_max er en parameter som kan være en konstant eller variabel oppnådd via andre prosesser men fortrinnsvis svarende til MPE for et gitt sett av betingelser. Utgangen fra komparatoren 32 utgjør inngangen til en vippe 35 som sender ut et signal for å blokke-re transmisjonen. Vippen 35 kan være en R/S vippe, eller en ekvivalent funksjon i en prosessor, der B=1 vil kutte ut sendereffekten fra senderen, og B=0 tillate normal på/av styring av senderen.

En varselkomparator 33 sammenligner gjennomsnittlig effekt Pave i forhold til en innstilt varselparameter P_w svarende til terskelen for generering av et varsel. Utgangen fra varselkomparatoren 33 utgjør inngangen til en vippe 36, hvis utgang når denne endres fra null til f.eks. én, genererer et varselsignal. Vippen 36 kan være en R/S vippe, eller en prosessorfunksjon der A=1 vil redusere senderens effekt, A=0 tillate normal operasjon av systemets effektstyring.

Fordi varselterskelen P_w blir innstilt til effektreduksjonsterskelen P_R1, kan vippen 56 også tjene til generering av et signal for reduksjon av maksimal effekt ved hvilken senderen er i stand til å sende. En effektgjenvinningskomparator 34 sammenligner gjennomsnittlig effekt Pave med en parameter Pf som blir innstilt ved en terskel for gjenvinning av sendereffekt og/eller fjerning av blokkeringen av sendingen. Utgangen fra kraftgjenvinningskomparatoren 34 utgjør inngangen til både vippen 35 og 36 for effektiv fjerning av transmisjonsblokkeringen og/eller fjerning av restriksjonen vedrørende redusert effekt.

Komparatorene 32, 33 og 34 er analoginnretninger som gir høy utgang (=₁) dersom den indikerte betingelse er gyldig, lav utgang (=₀) om så ikke er tilfelle. Med digital implementering kan sammenligning utføres med prosessorprogram-vare.

Kretsen 11 for bestemmelse av gjennomsnittlig effekt og integrator 31 kan være analoge eller digitale kretser eller programvare som integrerer den umiddelbare P_inst over tid T_ave for fremskaffelse av en måling av gjennomsnittlig effekt Pave som utgang.

Parameteren T_ave, P_max. P_w. Pf kan være konstanter eller variable som fremskaffes fra andre prosesser.

Dersom det benyttes en integrator, kan integratoren 31 utføre følgende operasjon:

En prosessor kan da sample P_inst ved intervaller som faller sammen med forventet varighet av systemets transmisjoner. Intervaller på ett sekund er sannsynligvis tilstrekkelig for stemmesystemer, for fremskaffelse av god nøyaktighet i Pave-

Programmet bør kunne lagre det siste antall av sampler for P_mst og presenterer summen som utgang som representerer gjennomsnittlig effekt Pave- Antallet av samplinger er lik gjennomsnittlig tid T_ave dividert med samplingsperioden. Utgangen kan skaleres til samme skala som Pinst ved divisjon av utgangen med antallet av sampler.

Ved en enkel utførelsesform, dersom senderen bare har ett effektnivå, vil integratoren kunne ta form av et skiftregister, idet den lagrer en "én" ved hver tids-sampling der senderen er på, og en "null" der nevnte ikke sender. Innholdet av "enere" i registeret vil representere Pave- Lengden av skiftregisteret vil være lik antallet av samplinger under den gjennomsnittlige samplingstid T_ave-

Parameterinnstillingen for avgivelse av et varsel T_w, blir beregnet ved gjenværende transmisjonstidspunkter ved forventede gjennomsnittlige effektnivåer P_exp før utkobling (utkobling ved P_max). Varselstiden T_w svarer til den forventede varighet av transmisjonen før utkobling etter varselsignal.

Den foreslåtte P_w er et konservativt estimat, idet man tar hensyn til at gjennomsnittlig tid kan inneholde en lang begynnelsesperiode med P_jnst=0.

En mere eksakt algoritme vil ta hensyn til at den integrerte effekt under først-ningen av den integrerte tid T_ave vil forsvinne fra integratoren under den tid T_w som følger varselsignalet. Dette krever en ytterligere integrator med en gjennomsnittlig tid på T_ave - T_W| og det synes som lite blir oppnådd.

Med en konstant sendereffekt er varselterskelen P_w også en konstant (T_w be-traktet som en fiksert tid).

Den forventede effekt P_exp er rett og slett P_inst dersom effekten er konstant (bare ett effektnivå tilgjengelig). I en radio med systemeffektstyring, vil P_exp bli fremskaffet ved reduksjon av systemets pålagte effektnivå med en bestemt størrel-se.

Effektgjenvinningsterskelen Pf kan innstilles på en verdi som er mindre enn det varselterskelen P_w ville være med maksimal P_exp. Det innebærer at et nytt varselsignal vil bli avgitt når man nærmer seg P_w.

Sendereffekten P_inst kan fremskaffes fra en utgangseffektmåler eller med tilstrekkelig margin fra systemets effektstyreblokk, eller ved et enklere system fra den maksimale effektangivelse for senderen.

Den hittil fremlagte beskrivelse over spesifikke utførelsesformer tilkjennegir de generelle egenskaper ved den foreliggende oppfinnelse, idet andre utførelses-former på enkel måte kan modifiseres og/eller innrettes for forskjellige applika-sjoner, idet slike spesifikke utførelsesformer ikke er ment å avvike fra det generelle konsept, og det skal således forstås at slike tilpasninger og modifikasjoner er ment å være innbefattet innenfor forståelsen av og omfanget av ekvivalenter ved de beskrevne utførelsesformer. Det skal forstås at de uttrykk og terminologi som er benyttet her er for beskrivelsens skyld og utgjør ingen begrensning. Videre vil flertallet innbefattet entallet og entallet innbefatte flertallet, om ikke annet er uttrykt.