Viktig informasjon i saken hentes i sanntid direkte fra EPO sitt register (European Patent Register), slik at du enkelt og raskt får oversikt i saken.
Beskrivelse Verdi
Saken / databasen er sist oppdatert info  
Tittel Glukan, adjuvanssammensetning omfattende glukanet samt anvendelse av glukanet for fremstilling av en mukosal administrerbar adjuvanssammensetning.
Status
Hovedstatus
Detaljstatus
Ikke i kraft info Patent opphørt Ikke betalt årsavgift
Patentnummer 331017
Søknadsnummer 20023935
Levert
Prioritet 2000.02.23, US 511582
Sakstype PCT
Internasjonal søknadsdato
Internasjonalt søknadsnummer PCT/IB2001/00144
Videreført
Løpedag
Utløpsdato
Allment tilgjengelig
Meddelt
Søker Biotec Pharmacon ASA (NO)
Innehaver Biotec Pharmacon ASA (NO)
Oppfinner Bjørn Haneberg (NO)
Patentfamilie Se i Espacenet

Adjuvans for mukosavaksiner som modulerer effektene av forbindelsene, inkludert vaksineantigener i kontakt med slimhinne kroppsoverflater.

Se forsidefigur og sammendrag i Espacenet

B1

Beskrivelse

Denne oppfinnelsen vedrører generelt et glukan for anvendelse for å modulere immunreaksjoner i pattedyr, adjuvanssammensetninger omfattende glukanet samt anvendelse av glukanet for fremstilling av en mukosal adjuvanssammensetning.

Mukosale vaksiner er stigende i popularitet i en global skala, delvis på

grunn av enkel administrering av disse vaksinene, i motsetning til subkutane eller andre tradisjonelle måter for administrering, enkelheten for selvadministrering av mukosale vaksiner i motsetning til tradisjonelle forsinkelser forbundet med samling av menneskemasser for tradisjonell vaksineadministrering, så vel som reduksjon og eventuelt eliminering av hypodermiske nåler. En tilleggsfordel ved utviklingen av effektive mukosale vaksiner er selvadministrering og dermed unngåelse av nødvendighet for trenet personale for tradisjonelle administreringsmåter.

De mukosale overflater er den oftest benyttede inngangsporten til mikroorganismer som forårsaker sykdom i dyr og mennesker. Et spesialisert immunsystem utstyrt med store mengder lymfoide celler, beskytter disse overflatene mot invasjon av mikroorganismer. Dette såkalte mukosale

immunsystemet kan generere sterke spesifikke immunresponser til invaderende patogene mikroorganismer, så vel som til vaksineantigener som er administrert på

slimhinneoverflater. Det er en sunn biologisk begrunnelse for den voksende interessen både i human og veterinærmedisin for mukosale vaksiner som interagerer direkte med denne viktige delen av immunsystemet. Den raske utviklingen innen dette feltet er også stimulert av de opplagte fordelene av vaksiner som kan administreres som nesesprayer eller orale tonicer,

sammenlignet med injeksjon av vaksiner. Imidlertid, vil mukosale vaksiner ikke bli noe realistisk alternativ til eksisterende injeksjonsvaksiner, med mindre effektiviteten av slike vaksiner kan forbedres. Anvendelsen av hjelpesubstanser, eller adjuvanser er en av de mest lovende måtene å forsterke antistoffrespons og klinisk effektivitet av mukosale vaksiner.

EP 0 045 718 A2 angår nasale preparater for forebygging av infeksjoner forårsaket av luftveis virus særlig influensa A virus. Som aktiv substans inneholder disse preparatene ett eller flere glukaner som består av i det minste delvis etterfølgende (1—>3)-P-D-glukoseenheter og er delvis nedbrutt og/eller delvis eterifisert med lavere alkyl, hydroksy-lavere alkyl eller karboksy-lavere alkyl. Også fremstilling av og bruk av disse preparatene er angitt.

US 5,032,401 beskriver en hel P-glukanlegemiddeltilførselsvesikkel som ikke-spesifikt forsterker immunresponsen, og som er trygg til human anvendelse. Et legemiddel inkorporeres i en hel P-glukanmikropartikkel og kombinasjonen administreres til et individ. |3-glukanvesikkelen tillater depot avgivelse av legemiddelkomponenten mens effektiviteten av legemiddelvirkningen samtidig forsterkes ved å styrke individets endogene immunrespons.

US 5,401,727 angir en prosess for å stimulere immunsystemet i vanndyr av klassen Osteichtyes og underrekke Crustacea omfattende administrering av en effektiv mengde av et gjærcellevegglukan bestående av glukopyranose enheter bundet med hovedsakelig beta-l,3-glykosidiskebindinger som har minst en forgrening derfra av glukopyranose enheter bundet ved beta-1,6-glykosidiskebindinger. I tillegg tilveiebringes en prosess for å forsterke effekten av vaksiner ved å administrere en effektiv mengde av det beskrevne gjærcelleveggglukanet sammen med vaksine antigener.

EP 0 384 323 Al angår en prosess og em sammensetning til forsterkning av virkningen av en fiske vaksine. Et P-l,3-glukan som har en P-1,3-bundet hovedkjede med P-l,6-bundne enkle glukosesidekjeder blir administrert til en fisk behandlet med en vaksine.

WO 95/30022 beskriver enzym behandling av glukaner. P-(l,6)-glukanasebehandling av glukan fra gjærceller, særlig gjær fra familien Saccharomyces og spesielt Saccharomyces cerevisiae, gir et glukanprodukt som er egnet for bruk til å forsterke stimuleringen av vertsdyrets immunsystem. Solubiliseringen av slikt gjærcelleglukan er videre angitt å vise egnethet av gjærcelleglukan som en adjuvans.

Adjuvanser har lenge blitt benyttet med tradisjonelle vaksiner for å forbedre immunresponsen, noe som har tillatt bruk av mindre vaksine for å fremkalle immunresponsen.

Det er utført mye arbeid med hensyn til forskjeller mellom immuniseringsveiene, sammenlignende mer tradisjonelle injeksjonsmåter med mukosal administrasjon, og konklusjonene er vidt aksepterte. Faktiske funn eksisterer som foreslår to immunsystemer, et perifert immunsystem og et mukosalt immunsystem. Disse systemene er antatt å operere separat, og samtidig i de fleste arter inkludert menneske.

Foreliggende søknads fokus er mukosale vaksiner, og mer spesifikt en formulering av vaksine og adjuvans, hvor adjuvansen skal være ikke-giftig og ikke skal ødelegge slimhinnemembranenes integritet, skal ha fysikalsk-kjemiske kjennetegn som er egnet for transport gjennom M-celler i mukosale vev, aktivere den ikke-spesifikke immuniteten, uten å indusere antistoffproduksjon mot seg selv (adjuvansen), stimulere lymfocytter til å produsere antistoffer spesifikt rettet mot antigenene, ikke indusere toleranse mot antigener, virke som en kompatibel bærer for antigener, øke ikke-spesifikk immunitet og forbedre den kliniske effektiviteten av spesifikke vaksiner.

Den foreliggende oppfinnelsen beskriver for første gang mukosale vaksineformuleringer med disse ønskede karakteristikkene og presenterer funn på en ekte mukosal adjuvans virkning uten å stimulere antistoffrespons mot seg selv.

Det er derfor antatt at den mukosale adjuvansformuleringen presentert heri kan være et nyttig bidrag til human så vel som veterinærmedisinen.

Detaljert beskrivelse

Den selektive målrettingen av antigener og adjuvanser til M-celler på de mukosale overflater synes å være den mest lovende måten å fremme en sekretorisk immunrespons, siden disse cellene er spesialiserte for prøver av antigener for direkte eksponering til immunceller i de mukosale vev i mage/tarmkanalen og luftrøret. Transport via M-celler er kjent å være mer effektive for partikulære, enn for løselige substanser. I motsetning til partikler, kan løselige substanser adherere til og penetrere andre deler av epitelcellelaget like gjerne, og derfor interferere med et bredere område av immunkompetente celler, og som en konsekvens av dette ha en mindre forutsigbar effekt på immunresponsen enn partikulære antigener og partikulære adjuvanser. Transporteffektiviteten av partiklene påvirkes av størrelse, og muligens også av deres kjemiske natur.

Partiklene i størrelsesorden 1-10 mikrometer synes å bli transportert mest effektivt.

Søket for tryggere og bedre vaksiner, både for injeksjon og for mukosal administrering, har vært konsentrert på definering og produksjon av rensede antigener som induserer en høy antistoffrespons, og høy grad av beskyttelse. De fleste rensede vaksineantigener, er imidlertid, svake immunogener når de anvendes på mukosale overflater. Det har derfor blitt nødvendig å tilveiebringe en adjuvans for å øke evnen til mukosale vaksineantigener å indusere en effektiv antistoffrespons. Det er et antall av forbindelser som har denne evnen. Imidlertid har alle de testede adjuvansene som er testet for sine evner til å øke effektiviteten til mukosale vaksiner, en eller flere ulemper. De mest alvorlige ulempene av eksisterende produkter er 1) uakseptable giftige vikninger, 2) induksjon av antistoffproduksjon mot adjuvansen selv, 3) induksjon av immunologisk toleranse til vaksineantigener.

Flere forbindelser med lipofile, eller andre karakteristikker som skjenker overflateaktivitet kan øke absorpsjon over slimhinnemembraner, for derved å øke mukosal immunogenisitet av vaksineantigener. Slike hjelpemidler har blitt innblandet i, og testet som nasal adjuvanser for difteri og tetanustoksoid, og sammenlignet med en aluminiumadsorbert vaksine som ble gitt via nesen i et human forsøk. Det ble demonstrert en klar adjuvanseffekt, men lokale bivirkninger var fremtredende, sannsynlig forårsaket av virkingen til hjelpestoffene på epitelmembranen. Ødeleggelsen av membranintegriteten reiser også bekymringer angående immunrespons til andre enn vaksineantigenene, samtidig til stede på slimhinneoverflaten.

Kolera er et eksepsjonelt potent slimhinneimmunogen, så vel som et potent adjuvans for mukosale og systemiske antistoffresponser til ikke relaterte antigener anvendt samtidig, og på det samme sted. Mekanismen for dets adjuvansaktivitet er kompleks og kan inkludere økt antigenopptak over epitelceller gjennom deres B-subenheter, oppregulering av antigenpresenterende celler, og stimulering av B-celle "svitsjing". Imidlertid er den direkte effekten av både CT og CTB (koleratoksin B) på T-celler in vitro inhiberende, hvilket har blitt foreslått at er en mulig mekanisme for adjuvansitet så vel som induksjon av toleranse.

Kobling av antigen til rekombinant CTB har blitt vist å forsterke systemisk toleranse til både CTB selv, og det konjugerte antigen, etter oral avlevering. Den tilsynelatende virkning av CTB som en adjuvans på levering via nesen,

sammenlignet med tolerogenisiteten på intestinal avlevering, kan skyldes spormengder av holotoksinet som kontaminerer kommersielle CTB-preparater, som gjenskaper adjuvansaktivitet. Imidlertid viser en nylig rapport som sammenligner kommersiell og rekombinant CTB, adjuvansvirkninger av rekombinant CTB på nasal avlevering, både når vaksineantigenet var koblet med, og blandet med CTB.

Det har blitt vist at CT/CTB induserer beskyttende immunitet etter nasal levering med flere ulike vaksineantigener. Videre kan langtids immunologiske hukommelsesresponser til CT, så vel som det assosierte antigenet induseres. Siden det "ville" holotoksinet er for giftig for anvendelse som en mukosal adjuvans i mennesker, har det blitt utviklet nye rekombinanter av CT som er uten toksiske egenskaper. Det forblir imidlertid uavklart, hvorvidt adjuvansiteten til CT kan skilles fra dets giftighet. CTB har vært ansett som ugiftig, men induserte vesentlige irriterende virkninger når det ble forsøkt utprøvd i høye doser på mennesker.

CT induserer immunisitet til seg selv så vel som det innblandede antigenet, som kan begrense dets adjuvansvirkning ved repetert anvendelse. Noen få studier som adresserer dette problemet viser at pre-eksisterende immunitet til dette adjuvanset kan inhibere serumrespons til antigenet, mer enn lokale mukosal responser.

Nyere studier som benytter CT som adjuvans for helcelle bakterielle vaksinepreparater har demonstrert videre begrensninger i sin adjuvans virkning, spesielt ved nasal avlevering. Dette bekrefter at adjuvansmekanismen av CT muligens er forskjellig fra mekanismen til partikulæradjuvanser, og at den har ulik adjuvansaktivitet i forskjellige veier av immunisering.

Escherichia coli varme-labilt enterotoksin HLT har en A-B struktur som ligner på CT sin, en 80 % homologi i aminosyresekvens. Mekanismen av HLT adjuvansiteten har ikke blitt studert så utbredt som med CT, og kan være noe forskjellig. Fremdeles har det blitt foreslått at HTL kan abrogere mukosal toleranse gjennom sin virking på epitel-lymfocytter på samme måte som CT. HTL er noe mindre toksisk enn CT, og som med CT, kan spormengder av holotoksin anvendt med B-subenheten gjenskape dets adjuvansisitet uten toksisitet.

HLT er et potent mukosalt adjuvans, i stand til å indusere vidt distribuerte beskyttende immunresponser etter intranasal avlevering, og synes å være like effektive som CT i å indusere beskyttende immunitet. Det er en effektiv adjuvans for serum og mukosale antistoffer til mer enn ett antigen administrert samtidig med HLT. Ikke-giftige mutanter med preservert adjuvansisitet har blitt konstruert.

Imidlertid gjenstår det å avklare hvorvidt disse mutantene kan indusere beskyttende immunitet, og hvorvidt adjuvansisitet kan skilles fra toksisitet. Når rekombinant LTB en subenhet av HLT, supplert med spormengder av rekombinant LT ble utprøvd intra-nasalt som adjuvans for influensa i en human studie, synes adjuvanseffekten heller beskjeden, og lokale uønskede bivirkninger var fremtredende.

Rekombinant LTB koblet med antigen anvendt nasalt kan indusere perifer toleranse på samme måte som CTB oralt.

Andre bakterielle toksiner, eller derivater slik som pertussis toksin, ligner også koleratoksin, og ikke-toksiske mutanter har blitt produsert. Den ikke toksiske B-subenheten induserer beskyttende immunitet mot influensa ved nasal avlevering i en studie, og en ikke-toksisk mutant ble sammenlignet med CT i en annen. Mutanten var minst like effektiv som pertussis toksin med hensyn til beskyttende immunitet, selv om den var mindre immunogen enn CT med hensyn til systemisk antistofføkning. Adjuvansaktiviteten av pertussis toksin er velkjent og tilskrives dets mitogene virkninger.

Muramyldipeptid og derivater er komponenter avledet fra celleveggen av Mycobacteriae, disse forbindelsene har blitt vist å indusere ikke-spesifikk forsterkning av immunresponsen når den gis nasalt før utfordringen.

Den samme virkningsmekanismen har blitt demonstrert med kitinderivater og cytokin GM-CSF. Cytokinet IL-2 har blitt forsøkt intranasalt innkapslet i liposomer og induserte beskyttende immunitet, mens IL-4 var ueffektiv. IL-2 var også overlegen LTB i å indusere beskyttende immunitet når den var kombinert med vaksineantigen, til tross for sammenlignbare antistoffnivåer. IL-5 og IL-6 har blitt fanget i mikrokuler og økte mukosal IgA responser når anvendt okulært.

Liposomer

Liposomer er kunstige lipidvesikler bestående av lipidlag, hvor antigenet kan innkapsles inne i den vandige delen av liposomet, eller assosiert med antigenet på overflaten via overflate-koblingsteknikker. Liposomene kan fremstilles enkelt og billig i stor skala, og under betingelser som er milde for innfangede antigener. De induserer ikke immunresponser mot seg selv, og benyttes i mennesker for parenteral administrering av legemidler.

Deres mukosale adjuvansisitet ble først tilskrevet deres partikulære natur, derigjennom medførende bæreraktivitet. Bærerfunksjon innebærer en type fysikalsk assosiasjon mellom bærer og antigen, i det minste samtidig administrasjon av antigen og bærer. Imidlertid, ble det vist i en studie at tomme liposomer administrert opp til 48 timer før den intranasale immuniseringen med et subenhet antigen kunne indusere økt immunitet.

Når utprøvd intranasalt med ulike antigener, er resultater av deres adjuvanseffektivitet motstridende. De fleste studier har demonstrert økning i systemiske og sekretoriske humoral responser, med beskyttende funksjon. Imidlertid har det blitt påpekt at disse studiene benyttet anestesi under deponeringen av vaksine nasalt, og denne prosedyren tillater vaksinen å spres utover i hele det respiratoriske treet, inkludert lungene. Siden dette involverer andre lymfo-epitelstrukturer enn nasal-assosiert vev, kan det resultere i immunresponser forkjellige fra dem som induseres når antigenet deponeres kun i nesehulen. Faktisk ble det foreslått at liposomene kan utøve sin adjuvansaktivitet gjennom sin effekt på alveolær makrofager, som normalt er dårlige antigenpresenterende celler. I de studiene hvor liposomene ble anvendt intranasalt i ikke-anestesibehandlede dyr, var adjuvanseffekten ikke konsistent demonstrert. En studie, med liposomer fremstilt fra viralmembraner, som kanskje kan klassifiseres mer som proteosomer, enn liposomer, demonstrerte adjuvanseffekt for beskyttelse mot influensa i ikke-anestesibehandlede dyr. Følgelig gjenstår mekanismen til ethvert liposoms adj uvansakti vitet å bli klarlagt. Videre, siden liposomene synes trygge i bruk, bør likedan mukosal adjuvansisitet evalueres i humane studier.

ISCOMS (Immunstimuleringskomplekser)

ISCOM matriks er negativt ladete bur-lignende strukturer, dannet ved interaksjonen av glykosidsaponiner med kolesterol og fosfolipid, inn i hvilken antigener som proteiner kan inkorporeres. De er vidt anvendt i veterinærvaksiner, og har blitt vist å indusere både humoral immunitet så vel som cytotoksisitet (CTL) T-celle-medierte responser. Det har vært noe bekymring om deres toksisitet, muligens relatert til innholdet av de innebygde adjuvans-saponinene, som har overflateaktivitet.

I senere år har ISCOMS blitt forsøkt som mukosal adjuvanser. Imidlertid var adj uvansakti vite ten ikke klart demonstrert når nasal immunisering ble utført i de ikke-anestesibehandlede forsøksdyrene.

Biodegraderbare polymer mikrokuler

Biodegraderbare polymere mikrokuler refererer vanligvis til partikler bestående av polymerer av DL-laktid og glykolid (PLG) som biodegraderer in vivo til melke- og glykoloin- ("glycoloic") syrer ved hydrolyse. Vaksineantigener kan innfanges i partiklene, hvor størrelsen av dem, og følgelig hastigheten av degradering og kroppsdistribusjon, kan kontrolleres. PLG-partikler er ikke-immunogene og har vist seg trygge for human anvendelse under parenteral drogeavlevering. Imidlertid er det bekymringer med hensyn til at innkapslingsprosedyren som involverer eksponering til organiske løsningsmidler med potensiale for denaturering av innkapslede antigener, så vel som at spor av disse løsningsmidlene muligens etterlates inne i partiklene. Forandringer av antigen kan også forekomme i det sure miljøet på innsiden av partikkelen, ved hydrolytisk degradering in vivo.

De fleste studier av mukosal immunisering med PLG- innfangede vaksineantigener har benyttet den orale eller gastriske ruten, mens nasal avlevering har blitt benyttet i andre. De økte immunresponsene med beskyttende funksjon, inkludert hukommelsesresponser og i to studier ble også celle-medierte responser indusert. CTL-responser, var imidlertid mer konsistent induserte med ISCOMS enn PLG-partikler i en studie med oral levering av antigen. En annen studie demonstrerte økt sekretoriske antistoffer med cytokiner fanget inni i partiklene, applisert på øye.

Andre partikler slik som poly-alkylcyanoakrylatpartikler er hevdet å være biokompatible partikler som adsorberer proteiner og har demonstrert adjuvansisitet ved oral immunisering. Mikrokuler fremstilt fra derivatiserte a-syrer har blitt fremstilt, og også demonstrert adjuvansaktivitet etter oral administrering. Ingen av disse partiklene har demonstrert induksjon av beskyttende immunitet, eller har blitt forsøkt i mennesker.

Proteosomer er partikler, bestående av 60 til 100 nm vesikler, ble opprinnelig fremstilt fra yttermembranproteiner fra Meningococci. Andre membranproteinpreparater fra ulike bakterier eller vira har lignende kjennetegn og aktiviteter, og kan også kalles proteosomer. Proteosomer har vist seg trygge for human anvendelse ved parenteral administrering som vaksineantigen, de er enkelt fremstilt i stor skala, og kan knyttes til syntetiske peptider, eller proteiner som er svake immunogener på mukosale overflater. I tillegg til deres partikulære natur kan de utvise adjuvansaktivitet gjennom sin effekt på B-celler. Deres lipofile natur kan også medføre økt absorpsjon gjennom biologiske membraner.

Proteosomer har blitt forsøkt som mukosale adjuvanser ved nasal levering med bakterielle lipopolysakkarider, stafylokokk enterotoksin-B og virale proteiner. Noen av disse studiene viser også at disse partiklene kan øke beskyttende, langtidsvirkende immunresponser. De var minst like gode adjuvanser som koleratoksin. En senere studie som benytter yttermembranvesikler fra meningococci som nasal vaksine i mennesker, demonstrerte immunogenisitet, så vel som fravær av bivirkninger. Videre ble baktericidale antistoffer som korrelerte til klinisk beskyttelse indusert, men med større baktericidal aktivitet enn forventet fra ELISA-målinger av spesifikke antistofftitere.

Inaktiverte bakterier har også potensiale som partikulære adjuvanser for mukosal anvendelse. Dette har blitt demonstrert i en nyere studie med hele meningococci og pertussis bakterier, hvor systemiske og sekretoriske antistoffer til inaktivert influensavirus ble veldig forsterket når avlevert intra-nasalt i ikke-anestesibehandlede mus. Såkalte bakterielle spøkelser, oppnådd ved fag-medisert lyse, har blitt nevnt som potensielle vaksinebærere for mukosal levering.

Bakterielle toksiner er potente mukosale adjuvanser, imidlertid for giftige for anvendelse i sin native form. Ikke-giftige derivater og løselige overflateaktive midler kan ha mukosal adjuvansaktivitet på grunn av økt opptak av vaksineantigen gjennom epitelmukosamembranene. Imidlertid er det uavklarte spørsmål vedrørende mekanismen for adjuvansisitet mot tolerogenisitet for disse midlene, så vel som bivirkninger når benyttet i humanforsøk. Det M-medierte opptaket av partikulæradjuvanser synes som en mer pålitelig måte å indusere en immunrespons etter mukosal levering av ikke-proliferende vaksineantigener. Inertpartikler som liposomer, ISCOM'er og biodegraderbare mikrokuler har et potensiale for human anvendelse gjennom sin dokumenterte sikkerhet. Imidlertid gjenstår deres adjuvansvirkning ved nasal avlevering å bli bekreftet, fortrinnsvis i humanstudier. Bakterie-avledete partikler, som proteosomer og helcelle-bakterier som har blitt forsøkt nasalt i mennesker uten påtagelige bivirkninger, er kraftfulle mukosaladjuvanser i dyr. På det nåværende stadiet synes slike partikler, til tross for at de er immunogene mot seg selv, å være de mest lovende mukosaladjuvanser.

Det vil være en forbedring innenfor feltet dersom erkjente problemer forbundet med adjuvanser, og anvendelse derav i mukosal immunisering eller vaksinering kunne overvinnes.

Følgelig tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen et glukan som omfatter glukosemonomerer, som er bundet sammen i forgrenede kjeder ved hjelp av beta-1,3-bindinger og beta-1,6 bindinger, der glukanet anvendes for å modulere immunreaksjoner i pattedyr overfor vaksiner som bringes i kontakt med eller administreres på mukosale overflater og hvor nevnte glukan også administreres på en mukosal overflate og ved at glukanet og vaksinen ko- administreres.

Disse glukanene modulerer fordelaktig de biologiske virkningene av medikamenter som bringes i kontakt med, eller administreres på mukosale overflater. Overraskende har de ovenfor angitte glukanene vist seg å forsterke effektiviteten til mukosalvaksineformuleringer, inkludert men ikke begrenset til influensavirusvaksine, allergivaksine og vaksiner for anvendelse i behandling av artritt.

Mukosalvaksiner og adjuvansen av P-1,3/ |3-l,6-polysakkarid (glukan) kan administreres oralt, nasalt, rektalt, vaginalt, gjennom gastrisk administrasjon, eller ved hjelp av andre måter ved hvilke vaksinen og adjuvansen tillates å komme i kontakt med mukosaloverflater.

Det tilveiebringes videre en adjuvanssammensetning som omfatter et glukan som angitt ovenfor sammen med en influensavirusvaksine, formulert for administrasjon som nesespray eller nesedråper.

Videre omfatter oppfinnelsen anvendelse av glukanet som angitt ovenfor for fremstilling av en mukosal administrert adjuvanssammensetning som ytterligere omfatter en vaksine for anvendelse for å modulere immunreaksjoner hos pattedyr, inkludert menneske, i forhold til nevnte vaksine, hvori sammensetningen bringes i kontakt med eller administreres på en mukosal overflate.

Tillaging av nye adjuvanser for mukosalvaksineringer (administrasjon)

Mikropartikulært produkt. Dette produktet ble tillaget i henhold til fremgangsmåten beskrevet i US patent nr. 5 401 727 (inkludert heri ved referanse), ved gjentatte ekstraksjoner i alkali og syre av tørr Saccharomyces cervisiae. Ekstraksjonsprosessen beskrevet fjerner cytoplasmatiske komponenter på innsiden av gjærcellene, så vel som mannose-inneholdende polysakkarider og proteoglykaner som er på celleoverflaten. Produktet som fremstilles i henhold til den tidligere beskrevne prosedyren, består av et beta 1,3-beta- 1,6-glukan med en partikkelstørrelse på 2-5 mikrometer. Den kjemiske strukturen av dette mikropartikulære beta 1,3-beta-1,6-glukanet kjennetegnes ved 83% beta-1,3 bundet glukose, 6% beta-1,6 bundet, og 5% beta-1,3,6 bundet glukose, og det er et beta-l,3-glukan med beta-1,3,6-bundet glukose som forgreningspunkter. Det mikropartikulære produktet ble fremstilt som en 3% (vekt/volum) suspensjon (stamløsning) i sterilt destillert vann og konservert med 0,3% formaldehyd. Det eksperimentelle mikropartikulære adjuvansproduktet ble fremstilt fra denne stamløsningen ved sentrifugering og resuspensjon i sterilt destillert vann for å fjerne formaldehyd, etterfulgt av fortynning til egnede konsentrasjoner for mukosal administrering.

Enzym-behandlet mikropartikulært produkt. I dette produktet hadde sidekjedene av beta-l,6-bundet glukose i det mikropartikulære produktet selektivt blitt fjernet ved enzymbehandling med et enzym som spesielt virker på beta-1,6-bindingene i en polyglukosekjede, ifølge norsk patent nr. 300 692. Det mikro-partikulære produktet (0,2 gram), fremstilt som i US patent nr. 5 401 727, ble suspendert i 40 ml 50 mM ammoniumacetatbuffer ved pH 5,0, og blandet med 20 enheter av beta-l,6-glukanaseenzym. Blandingen ble kontinuerlig rørt i 6 timer ved 37 °C, og virkningen av enzymet stoppet ved koking i 5 minutter. Resten av de enzymbehandlede partiklene ble vasket gjentatte ganger i sterilt destillert vann ved sentrifugering og resuspensjon. Det resulterende produktet er et forgrenet beta-1,3-glukan med beta-1,3-glukan sidekjeder forbundet med beta-1,6 bindinger ved forgreningspunktene, og med ingen beta-l,6-bundet glukose i sidekjedene som går ut over forgreningspunktene.

Løst produkt. Dette produktet har den samme sammensetningen som det partikulære produktet som beskrevet over. Forskjellen er at partiklene er blitt brutt opp til mindre molekylæraggregater som løser seg i vann. Produktet ble laget i henhold til fremgangsmåten beskrevet i norsk patent nr. 300 692: Mikropartikulært produkt (2 gram) ble suspendert i 1 liter maursyre (90%) og varmet opp til 80 °C under kontinuerlig røring. Suspensjonen ble avkjølt til 35 °C og fri maursyre fjernet ved fordampning under vakuum. Resten ble suspendert i 0,5 liter destillert vann og kokt i 3 timer. Etter avkjøling ble suspensjonen filtrert gjennom et mikroporefilter (0,44 mikron porestørrelse), og frysetørket. Det frysetørkede produktet ble suspendert i 0,1 liter destillert vann, og dialysert (molekylvektsperre på 5000 Dalton) mot destillert vann i 24 timer, før frysetørking. Det tørkede produktet løst i egnede vandige løsninger, ble anvendt i forsøkene.

Løst enzymbehandlet produkt. Dette produktet ble laget ved løseliggjøring av det enzymbehandlede mikropartikulære produktet (6,1,2) i henhold til den samme prosedyren som beskrevet over.

Eksperimentelle vaksiner

For å undersøke adjuvanseffekten av beta-1,3-beta- 1,6-glukanpreparater beskrevet over, ble eksperimentelle influensavaksineformuleringer sammenlignet med hensyn til sin evne til a) å indusere spesifikk antistoffrespons, og b) til å prime T-celler til å proliferere når de senere blir eksponert for vaksineantigener in viiro. Kontrollvaksinene inneholdt enten varmeinaktivert hel influensavirus (=INV) uten noen adjuvans tilsatt, eller rensede antigener ("splitt vaksine"=Split-INV) av den samme virus uten adjuvans. De eksperimentelle vaksinene ble laget fra de samme influensavirusvaksinepreparatene, men blandet med adjuvanser beskrevet over.

Dyrene benyttet i eksperimentene var BALB/c hunnmus, 6-8 uker gamle (ved starten av forsøket).

Eksperimentell design

Grupper på 6-10 mus ble immunisert intranasalt med en av vaksineformuleringene fire ganger ved ukentlige intervaller. Vaksinene ble administrert som dråper, men 30 mikroliters dosevolum i nesehulen på anestesibehandlede mus. Ikke-immuniserte mus tjente som kontroller. En uke etter den siste vaksinedosen, ble det samlet prøver av spytt, serum og miltceller for analyse av spesifikk antistoffrespons, og antigenspesifikk T-celle proliferasjon.

Analyse av B- og T-celleresponser

IgG og IgA-type antistoffer dannet som en spesifikk respons til influensavaksine

(INV) benyttet i de foreliggende studier, ble analysert som beskrevet ved enzym-bundet immunosorbent test (ELISA), i både serum og spytt. Antigen spesifikk proliferasjon av CD4+ T-celler i miltcellekulturer in vitro ble analysert ved å måle inkorporeringshastigheten av I4C-merket tymidin inn i nukleinsyrer.

Resultater

Det er tidligere kjent at alle de ovennevnte beta-1,3-beta- 1,6-glukan-produktene, forsterker sykdomsresistensen i dyr ved stimulering av de iboende og uspesifikke forsvarsmekanismene (jf. US patent nr. 5 401 727, norsk patent 300 693). Det er også kjent kunnskap at beta-1,3-beta-1,6-glukaner ikke induserer antistoffproduksjon mot seg selv. Det var tidligere postulert at beta-1,3-beta-1,6-glukaner kan virke som adjuvanser som forsterker effektiviteten av vaksiner når injisert sammen med vaksineantigener i dyr. Imidlertid har det ikke tidligere blitt vist at administrering av beta-1,3-beta-1,6-glukan på en mukosaoverflate i et dyr, affiserer det spesifikke immunsystemet inne i kroppen på en slik måte at den svarer mer aktivt på antigener som er administrert på mukosaoverflater. De følgende eksemplene viser at beta-l,3-beta-l,6-glukanprodukter induserer forsterket evne til å produsere spesifikke antistoffer mot vaksineantigener som er ko-administrert på mukosaoverflater, og videre beta-1,3-beta-1,6-glukanprodukter primer T-celler i milten til å svare mer aktivt på senere eksponering av de samme vaksineantigenene.

Eksempel 1

Dataene i eksempel 1 viser at den nye adjuvansformuleringen, i dette tilfelle mikropartikulært produkt, øker produksjonen av serum (IgG) antistioffer mot influensavaksineantigener når administrert sammen med en ikke-prolifererende influensavirusvaksine inn i nesehulen til mus.

Eksempel 2

Dataene i eksempel 2 viser at den nye ikke-prolifererende adjuvansformuleringen, i dette tilfelle mikropartikulært produkt, øker produksjonen av sekretoriske antistoffer (IgA) mot influensavaksineantigener når administrert sammen med en ikke-proliferende influensavirusvaksine inn i nesehulen til mus.

Eksempel 3

Dataene i eksempel 3 viser at den nye ikke-proliferende adjuvansformuleringen øker produksjonen av sekretoriske antistoffer (IgA) også

mot antigener i en hel influensavirusvaksine som er ko-administrert inn i nesehulen i mus.

Eksempel 4

Dataene i eksempel 4 viser at når den eksperimentelle mikropartikulære adjuvansformuleringen ble administrert sammen med en ikke-prolifererende influensavaksine inn i nesehulen til mus, forsterker den evnen til T-celler i milten til å proliferere når slike celler senere eksponeres til den samme influensavaksinen.

Dette viser at den nye adjuvansformuleringen er en sann mukosal adjuvans for antigenspesifikk T-cellerespons til et antigen administrert på en mukosal overflate.

Eksempel 5

Dataene i eksempel 5 viser at mukosa-adjuvanspreparatet ikke primer milt

T-celler til å svare på senere når eksponert til den samme adjuvans, viser at den nye mukosa-adjuvansformuleringen ikke virker som et antigen for T-celler. Ved sammenligning, ble T-celler primet til å svare på senere eksponering av influensavirusantigen i vaksinen, og denne primingen ble markert økt ved den nye ikke-replikerende mukosa-adjuvansformuleringen, demonstrerende sin potens som adjuvans i mukosavaksineformuleringer.

Eksempel 6

Dataene i eksempel 6 viser at det nye mikro-partikulære adjuvansproduktet ikke induserer toleranse til influensavirusantigener, og at effekten av mukosa-adjuvans med hensyn til sekretorisk IgA-produksjon opprettholdes i minst 20 uker av gjentatt administrasjon av antigenet på mukosaoverflatene i nesehulen.

Eksempel 7

Dataene i eksempel 7 viser at den nye mukosale adjuvansen, i dette tilfellet det mikro-partikulære produktet, ikke induserer toleranse mot influensa-antigener, og at den mukosale adjuvanseffekten med hensyn til serum IgG-produksjon opprettholdes for i det minste 20 uker ved gjentatt administrering av antigenet på mukosale overflater i nesehulen.

De ovennevnte eksemplene viser representative resultater fra eksperimenter som støtter kravene som er fremsatt under. Tilsvarende resultater, 20 men med andre tall ble oppnådd med alle fire adjuvanspreparater beskrevet heri.

Andre eksempler

De ovennevnte eksemplene viser at beta-1,3-beta-1,6-glukanproduktene,

når i kontakt med mukosaoverflater, induserer effekter på slike kropps-interne funksjoner som produksjon av spesifikke antistoffer mot virusvaksineantigener og antigenspesifikk priming av milt T-celler. Tilsvarende resultater har blitt oppnådd også med bakterielle antigener i mukosavaksiner, nemlig antigener i Neisseria meningitidis og Bordetella pertussis.

Videre er det for første gang rapportert heri at de samme produktene også kan forårsake en merkbar og synlig reduksjon av inflammatoriske og allergiske reaksjoner når administrert på mukosale overflater. Dette er en åpenbar paradoksal respons av et produkt som øker ikke-spesifikk immunitet, og var derfor en uventet observasjon.

Krav

1. Et glukan som omfatter glukosemonomerer, som er bundet sammen i forgrenede kjeder ved hjelp av beta-1,3-bindinger og beta-1,6 bindinger, karakterisert ved at glukanet anvendes for å modulere immunreaksjoner i pattedyr overfor vaksiner som bringes i kontakt med eller administreres på mukosale overflater og hvor nevnte glukan også administreres på en mukosal overflate og ved at glukanet og vaksinen ko-administreres.2. Glukanet ifølge krav 1;karakterisert ved at glukanet er løselig.3. Glukanet ifølge krav 1 eller 2;karakterisert ved at vaksinen er en influensavirusvaksine.4. Glukanet ifølge de foregående kravene,karakterisert ved at administrasjonene er nasal.5. Glukanet ifølge krav 4;karakterisert ved at administrasjonen er ved hjelp av nesespray eller nesedråper.6. Glukanet ifølge kravene 1 til 3,karakterisert ved at administrasjonen er vaginal, rektal eller gastrisk.7. Glukanet ifølge krav 1,karakterisert ved at glukanet er mikropartikulært.8. Glukanet ifølge de foregående kravene,karakterisert ved at glukanet og vaksinen er sammenblandet.9. En adjuvanssammensetning som omfatter et glukan i henhold til krav 1 sammen med en influensavirusvaksine, formulert for administrasjon nesespray eller nesedråper.10. Anvendelse av glukanet i henhold til de foregående kravene for fremstilling av en mukosal administrert adjuvanssammensetning som ytterligere omfatter en vaksine for anvendelse for å modulere immunreaksjoner hos pattedyr, inkludert menneske, i forhold til nevnte vaksine, hvori sammensetningen bringes i kontakt med eller administreres på en mukosal overflate.
Hva betyr A1, B, B1, C osv? info
Biotec Pharmacon ASA
Postboks 6463 Langnes 9294 TROMSØ NO ( TROMSØ kommune, TROMS fylke )
Biotec Pharmacon ASA
Postboks 6463 Langnes 9294 TROMSØ NO ( TROMSØ kommune, TROMS fylke )
c/o National Institute of Public Health, Postboks 4404 Torshov 0403 OSLO NO ( OSLO kommune, OSLO fylke )
Hasselhaugveien 30 0851 OSLO NO ( OSLO kommune, OSLO fylke )
c/o National Institute of Public Health, Postboks 4404 Torshov 0403 OSLO NO ( OSLO kommune, OSLO fylke )
c/o National Institute of Public Health, Postboks 4404 Torshov 0403 OSLO NO ( OSLO kommune, OSLO fylke )
c/o National Institute of Public Health, Postboks 4404 Torshov 0403 OSLO NO ( OSLO kommune, OSLO fylke )
c/o National Institute of Public Health, Postboks 4404 Torshov 0403 OSLO NO ( OSLO kommune, OSLO fylke )
c/o National Institute of Public Health, Postboks 4404 Torshov 0403 OSLO NO ( OSLO kommune, OSLO fylke )
c/o National Institute of Public Health, Postboks 4404 Torshov 0403 OSLO NO ( OSLO kommune, OSLO fylke )
c/o National Institute of Public Health, Postboks 4404 Torshov 0403 OSLO NO ( OSLO kommune, OSLO fylke )

2000.02.23, US 511582

EP 0045718 A2 ()

US 5032401 A ()

US 5401727 A ()

EP 384323 A1 ()

WO 9530022 A1 (A1)

Statushistorie

Liste over statusendringer i sakshistorikk
Hovedstatus Beslutningsdato, detaljstatus
Patent opphørt Ikke betalt årsavgift
Meddelt Patent meddelt (B1)
Under behandling Godkjent til meddelelse
Under behandling Andre og senere realitetsskriv foreligger
Under behandling Andre og senere realitetsskriv foreligger
Under behandling Første realitetsuttalelse foreligger
Under behandling Mottatt

Korrespondanse

Liste over sakshistorikk og korrespondanse
Dato Type korrespondanse Journal beskrivelse
Utgående PT Batch Opphørt Patent - SPC for ikke betalt årsavgift (3311)
27-01 Brev UT PT Batch Opphørt Patent - SPC for ikke betalt årsavgift (3311)
Utgående PT Batch Påminnelse om ikke betalt årsavgift (3329)
26-01 Brev UT PT Batch Påminnelse om ikke betalt årsavgift (3329)
Utgående PT Batch Varsel om betaling av årsavgift for år 4 + (3352)
25-01 Brev UT PT Batch Varsel om betaling av årsavgift for år 4 + (3352)
Utgående PT Batch Varsel om betaling av årsavgift for år 4 + (3352)
24-01 Brev UT PT Batch Varsel om betaling av årsavgift for år 4 + (3352)
Utgående PT Batch Varsel om betaling av årsavgift for år 4 + (3352)
23-01 Brev UT PT Batch Varsel om betaling av årsavgift for år 4 + (3352)
Utgående Registreringsbrev Nasjonal Patent
22-01 Brev UT Registreringsbrev Nasjonal Patent
Utgående Patentskrift
21-01 Brev UT Patentskrift
Utgående Generelt Brev Patent (2011.07.21)
20-01 Brev UT Generelt Brev Patent (2011.07.21)
Utgående Generelt Brev Patent (2011.07.20)
18-01 Brev UT Generelt Brev Patent (2011.07.20)
Innkommende Korrespondanse (hoved dok)
19-01 Korrespondanse (Hovedbrev inn) Korrespondanse (hoved dok)
Innkommende Korrespondanse (hoved dok)
17-01 Korrespondanse (Hovedbrev inn) Korrespondanse (hoved dok)
Innkommende Korrespondanse (hoved dok)
16-01 Korrespondanse (Hovedbrev inn) Korrespondanse (hoved dok)
Utgående Medelelse om patent
15-01 Brev UT Medelelse om patent
Innkommende Korrespondanse (hoved dok)
14-01 Korrespondanse (Hovedbrev inn) Korrespondanse (hoved dok)
14-02 Beskrivelse Beskrivelse
14-03 Beskrivelse Beskrivelse
14-04 Krav Krav
14-06 Sammendrag Sammendrag
Utgående Realitet patent
13-01 Brev UT Realitet patent
Innkommende Korrespondanse (hoved dok)
12-01 Korrespondanse (Hovedbrev inn) Korrespondanse (hoved dok)
12-02 Krav Krav
Innkommende Korrespondanse (hoved dok)
11-01 Korrespondanse (Hovedbrev inn) Korrespondanse (hoved dok)
11-02 Krav Krav
Utgående Realitet patent
10-01 Brev UT Realitet patent
10-02 Vedlegg PT report 10:20:13
Innkommende Korrespondanse (hoved dok)
09-01 Korrespondanse (Hovedbrev inn) Korrespondanse (hoved dok)
09-02 Krav Krav
09-03 Krav Krav
09-04 Annet dokument Annet dokument
Innkommende Korrespondanse (hoved dok)
08-01 Korrespondanse (Hovedbrev inn) Korrespondanse (hoved dok)
Innkommende Korrespondanse (hoved dok)
07-01 Korrespondanse (Hovedbrev inn) Korrespondanse (hoved dok)
Utgående PT Realitet_patent (2009.07.01)
06-01 Brev UT PT Realitet_patent (2009.07.01)
Utgående PT Realitet_patent (2009.06.30)
05-01 Brev UT PT Realitet_patent (2009.06.30)
Innkommende Korrespondanse (hoved dok)
04-01 Korrespondanse (Hovedbrev inn) Korrespondanse (hoved dok)
Utgående Formalia 2 defect letter (2009.03.16)
03-01 Brev UT Formalia 2 defect letter (2009.03.16)
Innkommende Korrespondanse (hoved dok)
02-01 Korrespondanse (Hovedbrev inn) Korrespondanse (hoved dok)
Innkommende Korrespondanse (hoved dok)
01-01 Korrespondanse (Hovedbrev inn) Korrespondanse (hoved dok)

Til betaling:

Betalingshistorikk:

Liste av betalinger
Beskrivelse / Fakturanummer Betalingsdato Beløp Betaler Status
Årsavgift 16. avg.år. 2015.12.22 5200 Patrix IP Services AB Betalt og godkjent
Årsavgift 15. avg.år. 2015.03.20 5820 Patrix IP Services AB Betalt og godkjent
Årsavgift 14. avg.år. 2013.12.05 4100 Patrix IP Services AB Betalt og godkjent
Årsavgift 13. avg.år. 2013.01.08 3800 Patrix IP Services AB Betalt og godkjent
Årsavgift 12. avg.år. 2011.11.28 3500 Patrix IP Services AB Betalt og godkjent
31107944 expand_more 2011.08.16 3350 Onsagers AS Betalt
Årsavgift 11. avg.år. 2011.01.26 3200 Patrix IP Services AB Betalt og godkjent
Årsavgift 10. avg.år. 2009.12.16 2850 Patrix IP Services AB
Årsavgift 9. avg.år. 2009.01.27 1900 Patrix AB
Årsavgift 8. avg.år. 2008.02.12 1900 Computer Patent Annuities Ltd
Årsavgift 7. avg.år. 2007.02.12 1900 Computer Patent Annuities Ltd
Årsavgift 6. avg.år. 2006.02.10 1100 Computer Patent Annuities Ltd
Årsavgift 5. avg.år. 2005.03.10 1200 Computer Patent Annuities Ltd
Årsavgift 4. avg.år. 2004.02.16 1000 Computer Patent Annuities Ltd
Årsavgift, år 1-3 0
Denne oversikten kan mangle informasjon, spesielt for eldre saker, om tilbakebetaling, internasjonale varemerker og internasjonale design.

Lenker til publikasjoner og Norsk Patenttidende (søkbare tekstdokumenter)

Allment tilgjengelig patentsøknad
Lenker til publikasjoner (ikke søkbare tekstdokumenter)
Hva betyr A1, B, B1, C osv? info
Kapitler uten data er fjernet. Melding opprettet: 28.03.2024 19:00:42