Hyller i oppdrettsanlegg for marine arter, særlig for bunnslående fisk, hvor hyllene er slik utformet at de kan heises opp i skrå stilling for i skille levende fisk fra syk eller død fisk samt være forsynt med skjermer som styrer vanngjennomstrømningen i oppdretiskaret så hastigheten nære bunnen er større enn ved overflaten.
Se forsidefigur og sammendrag i Espacenet
Beskrivelse
Foreliggende oppfinnelse angår hyller i oppdrettsanlegg for marine arter. Oppfinnelsen er særlig velegnet for oppdrett av bunnslående fisk som kveite, piggvar og steinbit, hvor fisken trenger stort bunnareal å ligge' på.
Enkelte fiskearter, særlig flatfisk, mangler svømmeblære. Med litt større egenvekt enn omliggende vannmasser siger de til bunns. De foretrekker en stor del av tiden å ligge i ro på bunnen kun avbrutt av svømmeturer for «mosjonering» og spisising. I oppdrett blir det dermed mer antall m2 fisken kan hvile på enn m3 å svømme i som er utslagsgivende for hvor meget fisk man kan ha i et bestemt kar eller fiskefjøs.
Det er også slik at konsesjons- og helsemyndighetene stiller strenge krav til kontroll av og fjerning av dødfisk fra oppdrettsanleggene. Kravene i Norge er at i sommerhalvåret skal dødende og død fisk fjernes hver dag og annenhver dag i vinterhalvåret, eventuelt oftere ved høy dødelighet. Det er viktig at sykdom i anleggene raskt kan oppdages på en kostnadseffektiv og sikker måte. Det er ikke lett når fisken ligger i ro på bunnen., kanskje delvis opp på hverandre.
Et vanlig konsesjonsvolum er 12 000 m3. Hvis vanndypet i fiskefjøsene settes til 1 m, vil en konsesjon gi 12 000 m2 grunnflate. Dersom man velger rektangelform på oppdrettskarene med 12 m bredde og 32 m lengde, gir dette 31 oppdrettskar. Karene bør ha overbygning for lysstyring. Søkeren har tidligere erholdt norsk patent nr.
307 579 på en spesiell takkonstruksjon for slike haller. Her utgjør oppdrettskaret bunnen i hele hallen. Det sier seg selv at det er tidkrevende å manuelt kontrollere og fjerne dødfisk fra så store og mange haller.
Det er tidligere kjent å sette inn hyller i oppdrettskarene for derved å øke arealet fisken kan ligge på. Slike hyller er bl. a. beskrevet i boken «Kveite - fra forskning til næring», side 128 og 128 for landbaserte oppdrettsanlegg og side 160 og 161 for merder i sjøen. Imidlertid blir det for hyllesystem av denne type enda vanskeligere og mer tidkrevende å inspisere og fjerne syk eller død fisk fra bunnen. Overliggende hyller vil skjerme for sikten og adkomsten til fisk på bunnen.
Det er tidligere kjent å bruke TV-overvåking av fiskeoppdrettsanlegg, både med spesielle undervannskameraer under vann og over vann hvor man kan bruke vanlige overvåkings kameraer. Ved å koble overvåkingskameraene til et felles datasystem kan røkteren i tur og orden inspisere hvert oppdrettskar via en felles dataskjerm. Fiskearter som kveite liker å ligge i ro på bunnen. Det er da meget vanskelig, for ikke å si umulig, å registrere bm fiske er død, syk eller levende. Medvirkende til dette problem er at slik flatfisk ofte legger seg mer eller mindre opp på hverandre.
Hvis fisken dessuten uroes for meget skapes det bølger og lysbrytninger som vanskelilggjør inspeksjonen. Det er derfor et stort behov for bedre systemer for slik kontroll..
Særlig effektivt vil det være om slik inspeksjon kan skje med TV-overvåking fra en kontorpult hvor operatøren via TV-skjermen raskt kan inspisere hver oppdrettshall for seg og iakta fiskens reaksjonsmønster uten at den blir stresset ved personlige besøk i fiskefjøsene.
Flatfisk som kveite og piggvar har begge øyne på oversiden. Flytefor er mest hensiktsmessig for slik fisk idet den kan ligge i ro og iakta foret som flyter forbi. Samtidig er det viktig at denne fdrtransporten ikke skjer for raskt, men at foret kan spres godt og bremses så fisken får tid til å registrere og spise.
For å oppnå god fiskehelse og et rasjonelt renhold bør slike fiskefjøs være selvrensende, dvs. at faste partikler som bunnfelles føres ut med vannstrømmen. Samtidig er det viktig at fisken ikke stresses unødvendig . Den oppnår best vekst ved å kunne ligge i ro på bunnen eller på hyller oppe i vannsøylen.
Vannstrøm i en slik kanal vil som følge av friksjon mot bunnen normalt bli langsommere langs bunnen enn oppe i vannsøylen.
Oppfinnelsen omfatter et nytt hylle og inspeksjonssystem som er slik utformet at operatøren effektivt og bekvemt kan oppnå god kontroll over fiskens helsetilstand og reaksjonsmønster uten store forstyrrelser.
Fig. 1 viser et fiskefjøs med 5 stk. dobbelthyller 1 innmontert. Selve fiskefjøset eller oppdrettshallen kan fortrinnsvis være laget av plastduk og med takkonstruksjon 2 som angitt i søkerens norske patent 307 579. Men også andre takkonstruksjoner kan nyttes, f. eks. ordinær fagverkskonstruksjon. Fiskefjøset har en rektangulær bunnseksjon 3 som tjener som oppdrettskar for fisken. Friskt vann strømmer inn gjennom ikke viste innløpsåpninger i den ene endevegg eller i bunnen nær endeveggen og ut i tilsvarende på motsatt side.
Fig 2 viser mer i detalj 2 slike dobbelthyller. De består av en rektangulært ramme 4 hvorpå det er stramt oppspent et nett, en trampolinebunn 5, av utførelse som fisken kan ligge på. 2 og 2 hyller er forbundet med hverandre med hengsler 6 og løftestropper 7. Løftestroppene er via trinser 8 opphengt i taket forbundet med her ikke vist vinsanordning.
Hyllene er videre utstyrt med strømbvegrensere 9 som reduserer vannhastigheten over hyllene og i overflaten. Dermed oppnås større vannhastighet nær bunnen, noe som letter utspyling av bunnsedimenter slik at fiskefjøsene blir selvrensende.
Strømbegrenserne kan være utført som flyteelementer, slik at hyllene følger varierende vannstand opp og ned i fiskefjøsene. En annen utførelse kan være å utstyre hyllene med «stolben» ned på bunnen. En tredje variant er å la opphengslinen bestemme høyden på hyllene.
Mellom strømbegrenserne 9 er det åpninger 10 som vannet kan strømme og fisken svømme i gjennom slik pilene på fig. 2 viser. Ved å anvende et ulike antall strømbergensere 9 på innløps- og utløpssiden eller å gi disse forskjøvet posisjon, oppnås større strømbegrensende effekt, særlig på foret som flyter i overflaten. Dermed får fisken bedre tid til spisingen. Fig. 3 viser snitt på tvers av hallen med hyller 1 nedsenket i oppdrettskaret 2 i normal hvilestilling. Fig. 4 viser tilsavarende snitt, men med hyllene løftet opp så de intar en skrstilling iopp av vannet. Fig. 5 viser det samme, men med hyllene løftet opp mot taket slik at en inspeksjonsvogn kan føres under i hele fiskefjøsets lengde.
Krav
IPC-klasse
Fullmektig i Norge:
Org.nummer: 982702887
- Org.nummer:
- Foretaksnavn:
- Foretaksform:
- Næring:
-
Forretningsadresse:
Statushistorie
Hovedstatus | Beslutningsdato, detaljstatus |
---|---|
Patent opphørt | Ikke betalt årsavgift |
Meddelt | Detaljstatus ikke tilgjengelig |
Korrespondanse
Dato
Type korrespondanse
Journal beskrivelse
|
---|
Utgående
Patent - grace period is over (SPC and granted) (2009.06.22)
|
Utgående
Grace period has started (Patent) (2009.01.14)
|
Innkommende
E-post innkommet 2007.01.04
|
Utgående
Generelt Brev Patent (2007.01.02)
|
Utgående
Grace period has started (Patent) (2006.03.08)
|
Til betaling:
Betalingshistorikk:
Beskrivelse / Fakturanummer | Betalingsdato | Beløp | Betaler | Status |
---|---|---|---|---|
Årsavgift 8. avg.år. | 2007.09.18 | 1900 | Tidetec AS | |
[Kreditering] Årsavgift 6. avg.år. | 2006.11.27 | -660 | Tidetec AS | Kreditert |
Årsavgift 7. avg.år. | 2006.10.27 | 1900 | Tedetec AS | |
Årsavgift 6. avg.år. | 2006.04.24 | 1980 | Tidetec AS | |
Årsavgift 5. avg.år. | 2004.10.25 | 1000 | Per Kollandsrud | |
30017909 expand_more expand_less | 2000.12.06 | 800 | Per Kollandsrud | Betalt |
Grunnavgift patent <=20 ans.
800 = 1 X 800
|
||||
Årsavgift, år 4 | 0 | |||
Årsavgift, år 1-3 | 0 |