Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved kvern for maling av pepper, salt eller annet krydder, hvilken kvern omfatter et - fortrinnsvis langstrakt - legeme som har et hulrom for det krydder som skal males og som i sitt ene endeparti er forsynt med en åpning for utmatning av det malte krydder.

Slike kverner, som kjennes i en lang rekke utformninger, er gjerne forsynt med en sveiv eller annen form for håndtak i den motsatte ende av utmatningsåpningen for å betjene kvernens maleanordning. Bruk av kvernen fører ofte til irritasjoner, som bl.a. kan skyldes at håndtaket kan være vanskelig å betjene samtidig med at kvernen holdes i stilling over det sted hvor krydderet skal drysses, at det tar lang tid å få ut ønsket mengde, og at krydderet ikke alltid treffer der det skal. Videre er det lett å brenne seg når kvernen benyttes over en varm grill eller stekepanne, spesielt når det tar tid å få ut den ønskede mengde. Når kvernen settes bort etter bruk, vil det alltid sitte igjen løst krydder på undersiden av denne som drysser av på bord eller benk og fører til uønsket søl.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å unngå ovennevnte ulemper. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en anordning av den innledningsvis nevnte type, hvor det karakteristiske er en forlengelse av nevnte legeme som er tilsluttet nevnte endeparti, hvilken forlengelse utgjør en beholder for opptagelse av det malte krydder, hvilken beholder i sin side er forsynt med dryssehull for krydderet.

Oppfinnelsen lar seg også realisere ved en anordning ved beholder for malt krydder, omfattende dryssehull for krydderet, hvor det karakteristiske er at beholderen er innrettet for montering på utmatningsendepartiet av en krydderkvern og har dryssehullene plassert i sin side.

Ved hjelp av denne anordning kan malingen foregå i den bekvemmest mulige arbeidsstilling, og når man har fått den ønskede mengde krydder i beholderen, kan krydderet raskt drysses ut gjennom dryssehullene i beholderens side. Eventuelt krydder som løsner fra maleanordningen på kvernens underside vil oppfanges av beholderen og således ikke tilsmusse omgivelsene.

Beholderen kan med fordel i det minste delvis være laget av gjennomsiktig materiale slik at man kan se hvor mye krydder man har malt. Videre kan det være hensiktsmessig å forsyne beholderen med målestreker, f.eks. én skala for pepper og én for salt.

Det foreslås ifølge oppfinnelsen å la beholderen være løstagbart forbundet med nevnte legeme. Dette letter renhold av beholderen og gjør det dessuten mulig å benytte beholderen for forskjellige kverner.

Krydderkverner kommer gjerne i par, vanligvis én for pepper og én for salt. Saltet males ofte i noe grovere korn enn pepperet, og dryssehull for pepper kan derfor bli for små for salt. Saltets hygroskopiske virkning kan dessuten gjøre det vanskeligere å drysse. Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor å forsyne beholderen med flere drysseområder med forskjellig utmatningskapasitet. Dermed vil én og samme beholderutformning kunne benyttes både for pepperkvernen og saltkvernen i et par, noe som medfører produksjons- og markedsføringsmessige fordeler. Man vil også kunne greie seg med én eneste beholder, som flyttes fra den ene kvern i paret til den andre etter behov.

For at beholderen lett skal kunne flyttes fra én kvern til en annen, foreslås det ifølge oppfinnelsen å forsyne denne med fjærende midler for befestigelse til.nevnte legeme av kvernen. Beholderen kan derved raskt og enkelt smekkes på plass på kvernen. Ved å utforme de fjærende midler slik at de passer til endepartier av forskjellig diameter, kan én og samme beholder benyttes for kverner av forskjellig stør-relse .

Endelig foreslås det at beholderens innervegg forsynes med en fordypning i dryssehullområdet. Denne fordypning vil fange opp krydderet i beholderen når denne bringes i dryssestilling slik at det blir lett å tømme beholderen fullstendig.

Til bedre forståelse av oppfinnelsen skal den beskrives nærmere under henvisning til de utførelseseksempler som er skjematisk vist på vedføyede tegning. Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en vanlig krydderkvern påsatt en beholder ifølge oppfinnelsen.

Fig. 3 viser et snitt gjennom et parti av kvernen og en andre utførelse av oppfinnelsen. Fig. 4 er et snitt i likhet med fig. 3 og illustrerer en tredje utførelse av oppfinnelsen. Fig. 5 er et snitt i likhet med fig. 3 og illustrerer en fjerde utførelse av oppfinnelsen.

Kvernen vist på fig. 1 omfatter et langstrakt legeme 1 som har et hulrom 2 for det krydder 3 som skal males. Ved sitt ene endeparti 4 er legemet forsynt med en maleanordning 5, som har en åpning 6 for utmatning av det malte krydder. I motsatt ende har legemet 1 et håndtak 7, som er rota-sjonsfast forbundet med maleanordningen 5 via en stang 8.

_Endepartiet 4 er forsynt med en forlengelse i form av en påskrudd beholder 9 av gjennomsiktig materiale, f.eks. glass eller klar plast. I siden av beholderen er det anordnet dryssehull 10, som sitter i en fordypning 11 i beholderens

Når kvernen skal brukes, betjenes først håndtaket 7 mens kvernen befinner seg i den stilling som er vist på fig. 1. Krydder 3, f.eks. hel pepper, males da av maleanordningen 5 og drysser ned i beholderen 9, hvor det blir liggende som malt krydder 3'. Når man ser at den mengde krydder man trenger er ferdigmalt, kan krydderet drysses ut ved å anbringe kvernen i den stilling som er vist på fig. 2. Herved kan dryssingen skje med god kontroll og så raskt at brukeren ikke rekker å brenne seg. På grunn av kvernens tilnærmede horisontale dryssestilling vil dessuten hånden som holder denne befinne seg utenfor det varmeste område over f.eks. en grill.

I det foregående eksempel er beholderen 9 gjengeforbundet med krydderkvernen, med andre ord må krydderkvernen være laget spesielt for tilpasning til beholderen. Imidlertid vil det være ønskelig å kunne benytte en beholder ifølge oppfinnelsen også for eksisterende krydderkverner, som altså ikke vil ha gjenger på endepartiet 4. Fig. 3-5 illustrerer eksempler på hvorledes beholderen ifølge oppfinnelsen kan være utformet for å passe til eksisterende krydderkverner .

På fig. 3 er beholderen 9 forsynt med en fleksibel overgang 12, f.eks. av gummi, som tres inn på krydderkvernen og fastholdes ved hjelp av en strikk, slangeklemme 13 eller annet passende strammeorgan.

Fig. 4 viser et alternativ som gjør bruk av en O-ring 14 som fastholdes i et spor i innerveggen av beholderen 9. Denne utførelse egner seg godt for krydderkverner som er forsynt med en fot i form av én eller flere, mer eller mindre vulstlignende utvidelser. Her er O-ringen 14 fleksibel nok til å tillate at beholderen 9 smekkes på plass på kvernens fot.

For ikke å måtte markedsføre altfor mange forskjellige varianter av beholderen 9, kan det være fordelaktig å utføre befestigelsesmidlene på en slik måte at krydderkverner med forskjellig diameter i sitt endeparti 4 kan benyttes med én og samme beholder. Et eksempel på en slik beholder er vist på fig. 5. Her utgjøres festemidlene av et fleksibelt, vinklet profil 15 som kan komprimeres radialt innenfor visse grenser for å kunne oppta krydderkverner av forskjellig diameter. Profilet kan ha andre passende tverrsnittsformer, f.eks. firkantet eller rund.

Beholderen 9 på fig. 5 er for øvrig forsynt med to dryssehullområder 16 og 17 som er plassert diametralt overfor hverandre. Dryssehullene i de to områder har forskjellig størrelse, f.eks. for å passe til hhv. pepper og salt, eller for å gi forskjellig dryssemengde for ett og samme krydder.

På fig. 5 er det også vist at beholderen 9 er forsynt med målestreker 18. Disse kan eventuelt være gradert i vanlige måleenheter for krydder.

Det vil forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til de viste utførelseseksempler, men kan varieres på en rekke måter innenfor rammen av de påfølgende krav. Således vil f.eks. beholderens kontur ikke behøve være rett sylindrisk som i eksemplene, men vil f.eks. kunne gis en svunget form for å stå i stil med en tilsvarende konturert krydderkvern. Beholderen behøver heller ikke være helt gjennomsiktig, men kan være malt eller dekorert på annen måte. I så fall kan den med fordel ha ett eller flere vinduer som gjør dens innhold synlig. Det er også mulig å la beholderen være en integrerende del av kvernen. Dersom materialet i kvernen ikke er gjennomsiktig, kan beholderen forsynes med en gjennomsiktig bunn, som eventuelt er uttagbar for rengjøring og adkomst til kvernens maleanordning.