Oppfinnelsen gjelder ei injeksjonssprøyte av det slaget som er angitt i innledningen til patentkrav 1.

Stigende ressurser til bekjempelse av sykdom og til helsepleie på verdensbasis har ført til økt forbruk av engangssprøyter. Hensikten med slike engangssprøyter er blant annet å unngå overføring av smittsomme sykdommer fra pasient til pasient, hvilket kan skje ved uforsiktig bruk av samme sprøyte for flere pasienter. I mange tilfeller foreligger det incitament til slik gjentatt bruk hos personer og i grupper med dårlig økonomi. I norsk patent 157.085 er det foreslått ei injeksjonssprøyte for engangsbruk, hvor forbindelsen mellom aktiveringsstanga og stempel er utformet med sikte på å briste eller deformeres slik at stempelet ikke kan trekkes ut for ny fylling av sprøyta. Denne løsningen muliggjør imidlertid fylling fra en trykkbeholder, slik at den i realiteten kan brukes om igjen.

For å løse dette problemet er det foreslått å utforme stempelet som angitt ovenfor, slik at det ved trykkpåkjenning fra kanyleenden skjer en forskyvning av stempelringen ut av stempelkjernens glatte parti, for derved å åpne for gjennomstrømning av væske.

Det er videre foreslått å utforme forbindelsen mellom aktiveringsstanga og stempelet slik det er angitt i innledningen, for på denne måten å muliggjøre en sekvens av bevegelser som trenges for å gjennomføre en injeksjon, medregnet den uttrekking som kreves ved intravenøs injeksjon, for å kontrollere riktig kanylesetting.

Den løsningen som er foreslått har imidlertid ikke latt seg realisere i form av ei praktisk, masseproduserbar-injeksjonssprøyte. Den foreslåtte løsningen har for det første vært vanskelig å tilvirke og dessuten gitt mulighet for gjentatt bruk ved behendig manipulasjon ved gaffelen på akvtiveringsstanga i forhold til kamsporene i stempelkjernen.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å skape ei injeksjonssprøyte som både virker tilfredsstillende i praksis og som dessuten er lett å tilvirke med brukbar kvalitet. Det er i denne sammenhengen viktig at slike sprøyter er et masseprodukt og dessuten tilvirkes med så små dimensjoner, at en enkeltvis kontroll av produksjonskvaliteten er økonomisk umulig.

Det er videre et formål med oppfinnelsen å skape ei injeksjonssprøyte som er tilpasset for mekanisk sammenføyning/montering.

Oppfinnelsens grunntanke er angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1. Med denne utformingen vil det bli umulig å oppnå at kamfølgerne føres inn i kamsporet etter at de første er trukket ut. Dermed hindres at manipulering med aktiveringsstanga gjør det mulig å "reaktivere" sprøyta.

I de øvrige patentkravene er det angitt fordelaktige trekk ved oppfinnelsen, som hovedsakelig har til formål å øke sikkerheten mot ombruk.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet mer detaljert ved hjelp av et utførelseseksempel.

I tegningene er det vist et eksempel på en utførelsesform, idet

Fig. 1 viser et aksialsnitt gjennom en del av en sprøyte-sylinder og den sentrale delen av stempelet og aktiveringsstanga, idet stempelkjernen er vist i sideriss, fig. 2-4 viser tverrsnitt gjennom stempelkjernen i fig. 1 etter de antydete snittlinjer,

fig. 5 viser sporene i stempelkjernen i fig. 1 i utbrettet, plan gjengivelse, mens

fig. 6 viser et delvis oppsnittet sideriss av ei aktiveringsstang i samsvar med oppfinnelsen..

I fig. 1 er det vist en sprøytesylinder 11 av kjent utforming. Sentralt i denne er det innsatt en stempelkjerne som er betegnet generelt med henvisningstall 12. Sprøytesylinderen har en kanyleende som ikke er vist og en aktiveringsende hvor det er innført ei aktiveringsstang 13 med en brystning 14 som passer tett inn i sylinderen. Fra brystningen rager det innover i sylinderen gaffelformet to diametralt motstående ben eller gripere med stangform. Griperne 15 er ved den fri enden hver forsynt med en radialt innoverrettet knast 16. Knastene 16 vil, som det er beskrevet nedenfor ha funksjon av kamfølgere og deres forhold til stempelet under tilvirkning, montering og bruk, er beskrevet nedenfor.

Stempelet 12 omfatter en stempeldannende ring, nedenfor kalt stempelring 17, utformet som ei sirkelsylindrisk hylse som ligger tettende, men glidbart an mot sylinderveggen og tilsvarende tettende, men glidbart an mot en rund og glatt stempelkjerne 18.

Stempelkjernen 18 er ved den enden som vender mot aktiveringsstanga 13 integrert med en koblingsdel 19 som strekker seg aksialt innover i sprøytesylinderen 11. Ved forkanten av stempelkjernen 18 bærer den en sylindrisk tapp 20 med en endeflens 21 som tjener som brystning mot en friksjonsring 22 påsatt tappen 20 og med friksjonsanlegg mot sylinderveggen. Friksjonsringen 22 kan være utformet på vilkårlig, hensiktsmessig måte, forutsatt at den gir tilstrekkelig friksjon og samtidig har åpninger for gjennomstrømning av væske eller luft, f.eks. som antydet ved henvisningstall 23.

Koblingsdelen 19 er forsynt med to generelt symmetriske sett med kamspor 24, som med et unntak er plassert 180° forskjøvet langs omkretsen av koblingsdelen 19. Kamsporene er vist mer detaljert i fig. 2-5 og vil bli beskrevet nærmere med henvisning til disse figurene.

Stempelkjernen 18 med koblingsdelen 19 og aktiveringsstanga 13 med gripearmene 15 er utformet for tilvirkning i ett stykke, slik at knastene 16 henger sammen med bunnen i to motstående deler av kamsporet 24 som vist ved 25. Koblingsområdet eller forbindelsesområdet 25 er beregnet for å brytes på et visst stadium i bruken av sprøyta, nemlig når sprøyta skal tas i bruk. Dette vil bli beskrevet nærmere ved den funksjonelle beskrivelsen av sprøyta i eksempelet.

Fig. 2 viser et snitt gjennom gripearmene 15 og et enderiss inn mot koblingsdelen 19.

Kamsporene 24 omfatter to diametralt motstående, langsgående inngangsspor 26 som er begrenset mot koblingsdelens 19 fri ende med en tverrvegg 27 (fig. 5). Innenfor denne tverrveggen er knastene 16 forankret i utgangstilling, dvs. fra tilvirkningen. Inngangssporet 26 er ført aksialt ned mot en V-bunn 28 plassert aksialt i "skyggen" av ei nedragende tunge 29 som er en fortsettelse av den ene sida av inngangssporet 26. Tilsvarende er V-bunnen avgrenset med ei tunge 30 med spiss ende, idet det mellom tungene 29 og 30 dannes en gjennomgangsåpning 31 til en ytterligere V-bunn 32 plassert side om side ved bunnen 28. Fra V-bunnen 32 er det ført et utgangsspor 33 hhv. 34 ut mot den fri enden av koblingsdelen. De to utgangssporene, 33 og 34, er i den indre delen parallelle og diametralt motstående. I den ytre delen blir imidlertid det ene utgangssporet ført rett ut mot enden ved 33' mens det andre blir ført skrått ut ved 34', i en vinkel på ca. 30°, rettet mot inngangssporet. Dette betyr at munningene til de to utgangssporene, hhv. 35 og 36 vil ligge i en vinkelavstand fra hverandre som er forskjellig fra 180°, fortrinnsvis 155-170°, for eksempel ca. 165°, som vist i fig. 2.

Mellom de forskjellige spordelene er det lagt inn trinn som illustrert i fig. 4 og 5. Hensikten med disse trinnene er å hindre tilbakeføring av knastene eller kamfølgerne etter brudd av koblingene mellom gripearmene 15 og koblingsdelen 19.

Mellom inngangssporet 26 og spordelen 31 er det lagt inn en langsgående terskel eller trinn 41 fra tunga 29, som hindrer tilbakeføring av knastene 16 til inngangssporet 26. Videre er det lagt inn et trinn 42 som strekker seg aksialt fra tunga 30. Endelig er det lagt inn et trinn 43 ved kanten av utgangssporet hhv. 33 og 34. Dette trinnet strekker seg parallelt med den indre veggdelen i utgangssporet, på linje med sporets begrensning. Hensikten med dette trinnet er som for de øvrige, nemlig å hindre at en knast eller kamfølger 16, som blir ført inn i utgangssporet kan dreies tilbake mot de indre spordelene i et forsøk på å aktivere koblingen mellom gripearmene 15 og koblingsdelen 16.

Ved bruk vil det ved aktivering av sprøyta først skje en løsriving av kamfølgerne 16 langs forbindelsesflata 25. Kamfølgerne 16 vil deretter ved innpressing av aktiveringsstanga 13 følge hvert sitt inngangsspor 26 til de når V-bunnen 28. Stempelet 12 vil da bli skjøvet ned mot bunnen av sprøyta og gjort klar for innsugning av injeksjonsvæske. Ved innsugningen trekkes aktiveringsstanga ut slik at kamfølgerne 16 trekkes opp i spordelen 31 opp mot V-bunnen 31' og dermed trekker stempelet ut. Ved fullført innsugning av væske kan injeksjonen skje ved at kamfølgerne presses ned mot V-bunnen 32.

Etter at injeksjonen er gjennomført vil forsøk på å suge inn ny væske føre til at kamfølgerne beveger seg ut gjennom utgangssporene 33,34 og blir frigjort fra stempelkjernen 19.

Et forsøk på å reaktivere sprøyta ved å presse kamfølgerne 16 baklengs inn i kamsporet 24 vil ikke føre fram, fordi utgangssporenes ender 35, 36 har annen vinkelavstand enn kamfølgerne.

Forsøk på å presse kamfølgerne direkte inn i inngangssporene 26 vil heller ikke føre fram, pga. av endeveggen 27.

Som ytterligere sikring mot reaktivering tjener de tre trinnene 35, 34, 33.

I fig. 6 er det vist et konstruksjonstrekk som har til formål å hindre dreining av aktiveringsstanga 13 slik at den kan manipuleres og dermed gi mulighet for reaktivering. Aktiveringsstanga 13 er forsynt med langsgående spor 37. I sylinderveggen er det presset inn en knast 38 som rager inn i ett av disse sporene og dermed hindrer dreining. For å gi ytterligere sikkerhet mot manipulasjon, f.eks. ved at det skjæres bort endel av aktiveringsstanga som antydet ved 39 ved uttrukket aktiveringsstang, er det i dette stangområdet, diametralt motstående knasten 38, utformet et innhakk 40 i den opptilliggende ribba 37, forbi eller opptil akt iveringsstangas akse. Innhakket, som har form av en sliss inn fra sida, gjør at en ytterligere fjerning av materiale vil svekke aktiveringsstanga slik at den brytes eller slites av ved strekk.