Oppfinnelsen består i at det tilsettes et stoff bestående av partikler med en viss størrelse,

for å fylle ut i betongen. Ved å benytte et stoff som har lavere egenvekt enn betongen, oppnås det at blandingen av betong og tilsetningsstoffet, får en lavere egenvekt enn bare betong.

Det benyttes i dag til mange byggeformål, prefabrikerte elementer og stein av betong.

brukes til, er stor. Konsistensen på betongen i de ferdige elementene, er også forskjellig. Helt fra betongstein til lettklinker. De av elementene som er over en hvis størrelse, består ofte ikke bare av betongmasse, men kan være utført med hulrom hvor disse er luftfylte. For disse større elementene, vil hele volumet med betongmasse ikke være nødvendig for å

kunne ta opp de kreftene som vil påvirke dette, og man fjerner derfor den overflødige massen for alt vesentlig å oppnå et lettere element.

sidene, men ofte åpne på den ene. Dette er et resultat av at det i de formene der blokkene støpes, finnes utvekster som lager disse hulrommene i elementene.

Dette gjør igjen at formene blir unødig kompliserte og dyre.

Gjennom bruk av oppfinnelsen, oppnås lettere betongelementer uten slike hulrom og enklere former.

blanding, tilsettes et eller flere fyllstoff som har lavere egenvekt enn bare betong.

blandes, tilsettes et eller flere fyllstoff som blandes gjevnt inn. Dog må tilsetningen ikke bli større enn at det ferdig element oppnår den nødvendige styrke som det stilles krav til ifølge standarder.

benyttes elementformer som kun angir det ferdige elementets ytre form.